Tradisjonen tro så er man ikke helt i orden 3 juledag…. for da har man vært hos Stine og Ketil kvelden før og spist kalkun … og kanskje drukket litt for mye. Tradisjonen tro så var det like gøy i år som i fjor…. selvom vertinnen tok kvelden før jeg gikk hjem… hahahaha. Tradisjonen tro var jeg oppe igjen kl ørlite over 8 og satt ut hester, bar høy og vann og forbannet meg over at «neste gang – neste gang skal jeg huske på å drikke mer vann….» blæh. Meen, man kom seg da etterhvert utover dagen, og stallene ble tatt og hester og annet som kryper her på gården fikk sitt. Eneste som måtte «lide» for mors utskeielser var Kylian, stakkaren fikk FRI. Tadisjonen tro så tenkte jeg i går som på samme tid som i fjor… det blir en rolig nyttårsaften… og mot normalt så tenker jeg allerede i dag… «vi får se da vet du» – lærer aldri. Og ja, jeg kan ha det supergøy uten alkohol, men hællan hvor gøy det kan være med og ;o)

Mot normalt så er det et vær som ikke ligner grisen om dagene.. Ridebanen er åpen og er tidevis meget bra og ri på. Paddockene som skulle vært dekket med sne er kun store gjørmebad, noen av hestene har hatt så mye mugg i vinter, så jeg tror de har blitt immune nå. Siste sjekk viste nada mugg. Mot normalt så har vi et aldeles rett juletre i år… det skyldes at vi hastekjøpte et lille julaften siden vi ikke «rakk» å høgge et i vår 90 mål lile skog – heia latskapen, meeeen – pent er det. Nesten så jeg har lyst til å la det stå litt ekstra denne gangen, jeg som pleier å hive det på hue og r*va ut 1 nyttårsdag.

Julen foreløp uten de store katastrofer, lillejulaften med pakkebytting og middag hos Mie og de, pynting av juletreet og sen kveld med pakking av gaver og kose seg med å sitte i mørket og se på treet. Julaften var det tradisjonens tro igjen, med liten tur i nabolaget med hest og nisselue, grøt, Tre Nøtter til Askepott (som forøvrig og dessverre føles som har gått litt ut på dato) litt Disneygøy og vente på middag. Per er superkokken her i huset og han disket opp med ribbe med alt tilbehør samt pinnekjøtt og rotstappe. Man kan si man ble mett… det var starten på en tre-dagers overspisingsorgie. Marthe, Maiken og Joachim var her sammen med oss – sistnevnte dro videre etter middag til sin familie. Alle var fornøyd med sine gaver – her var det pc, fete gavekort, bøker, klær, tyggebein, smykker og div pyntegjenstander som ble fangsten. Per har nå sin helt egen pc uten hverken msn, facebook og annet dill på, jeg skal straks dra til Horze og handle på gavekort med begge hendene. Takk for alle gaver!!

Førstedag var det tradisjonens tro brunch hos Vibeke og Petter, masse mat og litt godt i glasset (igjen :o) de vanlige var på plass og man var nok en gang mett og trett når man kom hjem. Andredag ble bla brukt til å besøke min nye lille stjerne Online de Molosse Antique – hun blir jo bare søtere og søtere. Jeg fikk valget mitt av Linda og gleder meg STOOORT til hun kommer hjem 1 nyttårsdag… Så sånn sett så blir det nok en rolig nyttårsfeiring, for jeg vil dra TIDELIG og hente lillefrøkna hjem. Gleder meg (not) til nattevåk, lufting ca 30 ganger i døgnet samt tilpassing til de to store ADHD-hundene mine.

Nå skal jeg dra til Horze og bruke det fete gavekortet mitt som jeg fikk av Per ❤ … og jeg tror faktisk jeg skal kjøpe bilbur til alle tre hundene mine så jeg kan ta ut det store som tar all plassen der. Også noe fint til meg selv ;o) Ha en god dag folkens – snart er det nyttår og tradisjonen tro så kommer det sikkert et nyttårsinnlegg da.

I dag har jeg sklidd over Hardangervidda… opptil flere turer… frem og tilbake med hest etter hest ;o) Corry fikk på seg sko og brodder i går – heldigvis, så i dag fikk hun lov til å gå ut igjen. Det er så sinnsykt glatt og jeg brukte halvannen time på og sette ut fem hester… Lykken for meg er at de alle var særdeles rolige, så de gjorde det hvertfall ikke noe verre en hva det allerede var. Selv med brodder gikk de tre store forsiktig. Kanskje ikke så rart når hele gårdsplassen ser sånn ut…

og i enden av den verste isen ligger det en haug med grus… som er FROSSET.. så der ligger den fantastisk godt

Men mannen har lovet og strø hele plassen og ned til paddocker og overalt når han kommer hjem. Me like.

Jeg strødde med flis ned til den store paddocken så småjentene, som er barfote, skulle klare og komme ned. Flis er supert og strø med på blank is, om man ikke har noe annet.

Det som er litt synd, er at det har høljet ned siden 20 min etter at jeg satt de ut – så jeg må etterhvert ut og skli fem nye runder rundt for å sette dem inn igjen. Kan ikke tenke meg at noen av dem koser seg ute nå – i vind og kraftig regn. Jeg er egentlig av den positive typen, også når det gjelder vær, men jeg må vel innrømme at jeg sliter litt akkurat nå – hihi. I går var det bare Kylian og Salvis som fikk komme ut noen timer – jentene måtte stå inne. Var litt usikker på om småjentene ville være veldig gira og dra av gårde når de endelig fikk komme ut i dag, men nei da – no problem… var like glatt for dem som for meg.

Tonje-smed var her i går og skodde Corry og trimmet høvene til unghestene. Og hun ga meg et lite kurs i håndtering av unghest type Funny. Bølle er grei, hun er tøff i trynet og du kan/må være tøff (les bestemt) tilbake. Hun kan man sette på plass som med en mann/vallak/hanhund/ you know… så hører hun uten noe tull. Hun stikker nesa si bort i alt og skal sjekke. Hun syntes det er unødvendig at jeg skal bestemme alt og vil gjerne bestemme selv. Men så lenge jeg er bestemt så gjør hun som jeg ber om uten nykker og tull. Flink jente! Funny derimot har jeg slitt litt mer med… for hun er veeeldig jente «iiiik – skummelt, iiiiik – tør ikke, iiiiiik – iiiiiik, iiiiiik – åhhhh hva er det… skummelt» osv osv… Og jeg har prøvd å tilpasse meg det lille iiiiik-dyret. Liksom skånet henne litt, og latt henne få tid osv. Funny gir man ikke en pitteliten smekk en gang – man tenker det ikke en gang – da flipper hun. Men Tonje, kjære Tonje, lært meg noe nyttig med henne i går. Vær bestemt, lag rammer, ikke streng som med Bølle, men fast… og jammen funket det ikke med en gang. Hold fast – la henne hoppe rundt til hun skjønner at det ikke er farlig … og man får verdens beste kosehest med en gang. Så nå lager jeg bestemte rammer (som vanlig) rundt Bølle og trygge og faste rammer rundt Funny. Dritgøy å ha to så forskjellige damer å jobbe med. Gleder meg vilt til å se hvordan de blir…. og gruer litt – tenk om man gjør dumme feil som preger dem resten av livet. Men sånn kan jeg ikke tenkt – so here we go – flotte hester skal det bli av begge!!! Og en stor takk til Tonje som ga meg svært nyttig info. — jøss det ble fire x Tonje i et avsnitt dette —

De to flotte jentene mine – i bedre vær 😛

I helgen var vi (Linda og jeg + tre hunder, Afra, Pluto og Hooch) i Stockholm på utstliling. Vi dro på lørdag i 13-tiden og var på hotellet rundt 18. Greie kjøreforhold den veien. Vi pakket ut og spiste på hotellet. God mat – det tok bare ille lang tid å få den. Linda hadde feber og var litt redusert så hun tro til med en Loke med smak, mens jeg var skikkelig gæern og tok en HEL halvliter med Mariestads mens vi ventet på maten…. og den kom så seint så vi hadde vel egentlig drukket ut det meste innen vi fikk den.

Men altså – stille og rolig kveld, men tidlig avgang til sengen – og natten foreløp stille og rolig – kun avbrutt av Afras litt for lange klør… «tass, tass, tass, tass… » Men hun fikk da lagt seg til slutt hun også. Utstillingsmorgenen forsov vi oss IKKE, siden jeg hadde på ekstra vekking 7.45.. No more comments der. På Stockholmsmässan fant vi ring og traff folk og i det hele tatt. Linda stresset som hun pleier og jeg tok runden for å finne kaffe… 

Første inn i ringen var Hooch og Pluto, jeg med sistnevnte. Hooch fikk exellente og Pluto very good, så ut med sistnevnte. Hooch endte opp som vinner av championklassen hanner og ble nr 3 totalt. Man hadde håpet på noe bedre, men var likevel fornøyd. ;o) Det var en særdeles fin vinner i hannhundklassen, han ble også BIR til slutt. Her er forøvrig bilder fra utstillingen

Siste fra oss inn, var Afra, hun var ikke helt i slaget og viste seg definitivt ikke fra sin beste side for dagen. Så det ble very good på henne og ferdig med oss. Vi ble til tispene var ferdig – og traff mange kjente folk. Alltid artig det. Hjem igjen så var det ikke fullt så kult å kjøre, særlig fra Årjeng ble det kjipt. Det regnet, og regnet frøs til is på ruten FØR vindusviskeren (som gikk hele tiden) klarte å få det vekk. Men vi byttet på å kjøre og kom oss trygt hjem. Gjett om det var noen glade hunder som ventet på mor når jeg kom hjem. Takk til Linda for en hyggelig tur – og det var veldig moro og still DdB igjen – i mars så er vi i gang for fullt med ny valp. Glæææær meg!!

Tok forresten (som vanlig) noen bilder «rundt-omkring» på utstillingen også..

Nå er det straks ut og forsere isen igjen, og senere i dag så er det meningen at jeg skal ta med meg Line, Salvis og Kylian opp til Solberg og ri der…

«Ha en fin Luciadag»

Det er smørkrise i Norge, nærmest hungersnød. Man føler panikken når man går i butikken – de ansatte får spørsmål hele tiden «kommer det smør, har dere ikke NOE smør, jeg er fortvilet – jeg har ikke smør» Store deler av den norske befolkningen lider under denne alvorlige mangelen. Meieriene klarer ikke produsere nok, så de har sendt ut søte små lapper hvor det står «Vi beklager…. bla bla bla – 70% prosuksjon, håper å være ajour i slutten av uke 1 i 2012″… og likevel spør folk «NÅR KOMMER DET SMØR???. Regjeringen har innført hastevedtak om nedsatt tollsats for innkjøp av råvarer fra utlandet, dette for å redusere de enorme skadene en smørkrise innebær. Det norske folket skjelver. Hva med smørklatten på grøten, hva med baksten, hva med OSS – hvordan skal vi klare dette… En hungersnød i en av verdens fattigste kunne ikke være verre. Regjeringen burde vurdere å gi noen av bistandsmilijonene til oss, så vi kan ta den lange og farefulle veien over til Sverige og kjøpe smør der. Danskene har skjønt det, de produserer nå smør i store mengder, så de kommer straks med en bistandspakke på 2000 som skal leveres ut i Kristiansand og i Oslo. Og som seg hør og bør, utdeling til de nødende kommer ikke til å koste noe for de uthungrede nordmenn som står i køen og venter… Er det fan meg MULIG!!!!!! Jeg tror vi overlever, er nesten helt sikker. Og til alle som føler i det hele tatt et snev av stress over denne «nøden» – tenk om det gjaldt ALL mat og ALL drikke, samtidig som du ikke har noe sted og bo og det er enten 40 grader stillestående varmt eller regnvann som ligger 1 m over bakken… Perspektiv folkens, perspektiv – det kommer smør tilbake til dere …. HOLD UT!!!!

Tilbake til de mer trivielle tingene – det har endelig kommet snø… og ikke så rent lite heller. Fra det ene øyeblikket til det andre, så var det masse snø… og veldig kaldt. Så hele formiddagen i går gikk med på å fjerne snøpølser fulle av is, fra alle strømtråder. Trådene lå nede mange steder. Generelt så digger jeg og ha store paddocker – bare ikke akkurat i går. Nesten tre timer gikk med på å fikse gjerder… og da har jeg ikke tatt de to hvor det ikke står hester i om dagene. Det fine med sneen er at det lyser opp på kveldene, alt jeg har glemt å rydde inn er bort (= ryddig gårdsplass), all hundemøkken som lå i hagen (fordi noen har vært litt sløve i det siste med å prøve å skille møkk fra våt søle) er borte og det er rent og pent overalt ;o) Hundene syntes det er dritkult og få herje rundt i full fart – de er veeeldig rolige når de kommer inn. Ridebanen som ble hard over natten er nå fin å ri på igjen, så det er egentlig bare velstand. Per og Gardar måket unna en del i går, og da er det mulig å gå med hester, bårer, vann osv uten å slite vettet av seg. Det ble også brått kaldt, noe som resulterte i frosne vannrør i begge stallene. Fikk tint det opp i går, men skal stenge av alt i dag. Bare ikke på vaskerommet. Så nå blir det full fart med vannbæring igjen… Gratis trening!!! Hestene syntes også det er litt kult med sneen, Salvis løp rundt som en fole i store deler av gårsdagen – han syntes det var helt toppers – de andre nøyde seg med å rulle seg litt ekstra og spasere rundt og lukte på dette nye. Jeg håper på stabilt vær nå, snø, litt sol, 8-10 minus (ja, villig til å bære vann for den ;o) litt ny snø et par ganger i uken, så banen holder seg fin…. og så vips i februar kan våren begynne. Me like!!!

Stømtåder liker ikke is og snø ;( .. da får man ut og fikse

Vakkert i «bakgården» min når solen skinner

Det som er kos med morgener nå før jul er mørket med lys og julepynt. Det var litt kaldt inne da jeg stod opp, så jeg fyret i peisen. Det ER koselig og sitte i mørket med kun lys fra peis og juledekrasjoner – Me Gusta. Kvalitetstid!

Morgenstemning til gull

Jeg fikk en telefon fra min lege i går ettermiddag… jeg skal visst operere kneet. Var og tok MR av det sist lørdag og det viser seg at menisken er revet over og det var skader i brusken… som forventet egentlig. Jeg har også fått forkalkninger i kneet – sånn er det å bli gammel. Ikke noe å gjøre noe med egentlig, annet enn å gi grønt lys til å operee på det man kan gjøre noe med. Så da blir det vel en uke eller to på krykker og deretter et par-tre uker til med redusert aktivitet. Siden jeg prøver å være et HOPE-menneske (= Have Only Positive Expectations) så regner jeg med at det kommer til å gå veldig bra. Har noe på gang med å få hjelp på morgenen, og det er bare snakk om noen dager før jeg kan hoppe rundt selv og leie hester og å møkke. Tror dette blir bra jeg – og da kan jeg kanskje løpe igjen også uten at det er vondt store deler av tiden.

Lille valpen er ikke såå liten lenger, hun har blitt fire uker gammel og kravler rundt med store knallblå øyne. Det er fortsatt ikke bestemt hvem jeg skal ha, Linda har to favoritter og det blir en av de til henne og den andre til meg. Gleder meg masse…. Har heller ikke bestemt navn. Jeg (og Linda) liker Odri/y, Per liker ikke, jeg liker Odessa, Per liker litt, jeg liker Online – men vet ikke helt.. osv osv – den kabalen går alltid opp til slutt så ikke noe stress. Masse bilder fra fire uker her >> Valpene. Enjoy

Nå er det foringstid på de firbeinte, ha en fortreffelig dag i sneen og vær en HOPE-person du også. Uttrykket har jeg forøvrig rappet fra en venninne, Marielle Ch. Fjell, thanx M.

Fie har blitt sterilisert, og hun er en meget flink pasient. Slikker ikke, klør ikke opp sting og holder seg i ro. Hun skal ikke brukes i avl overhodet, og da velger jeg og sterilisere. Forebygger mye rusk samt er helt sikker på at om hun skulle bli borte på noe vis (stjålet, komme bort, what ever) så vil hun heller ikke bli en avlsmaskin for noen useriøse mennesker ;o)

Fie kan kunsten og slappe av 😉

Dagene går så fort så jeg henger nesten ikke med. Oktober gikk som en røyk…. Og det skjedde jo masse den måneden – likevel forsvant den på et blunk. Jeg kommer til å være 70 år før jeg vet ordet av det… Vet ikke om jeg skal føle det som skremmende eller ikke.

Allerede November

Livet skal jo leves, og man skal ikke sette seg ned og vente på at det hele er over. Man må jo få med seg det som skjer og ha det hyggelig – og noen ganger så trenger man at det er mindre hyggelig. På den måten så setter man desto mer pris på at det er bra. Tenker jeg. Nå tenker jeg mye da, for mye iflg noen av mine venner… Et eksempel var på lørdag, da var Stine og jeg på Fortuna for å ri Leca Cup-lag med en del unge Askim-ryttere. Og når det var min tur og jeg red inn på banen, så fikk jeg en sånn litt panikkartet følelse «banen går feil vei» Og den satt jeg med gjennom hele programmet. Banen gikk feil vei og jeg måtte «snu» banen i hodet etterhvert som jeg red. Hvordan er det mulig? Ri til høyre er jo det samme enten det går den eller den veien. Det er jo latterlig – men i situasjonen så er det helt reelt. Nå er det tidevis sagt at jeg liker og gjøre det vanskelig for meg selv – det er vel dette de mener da. ;o)

Cupen gikk forøvrig bra for Askimlagenes del. Askim 2, som Stine red på vant og Askim 3, som jeg var på ble nr 2. Og det var det som var av premiering for lagene. Vi grusa dem. Og det kan vi takke de yngste rytterene for – de red strålende i Ld, Lc og Lb. Flinke jenter!!!

Kylian litt skeptisk til sin lagsløyfe

Line er operert i skulderen. Hun får ikke ri på seks uker, så jeg har «fått» en hest til…. Salvis! Surrete, kålete, store, gode, dødssnille – meeeen bortskjemte Salvador. Han skal jeg ri hver dag i seks uker… Kommer til å ha six-pack og kondis som en toppidrettsutøver. For Salvis er tung å ri – noen ganger så er det som å styre en ferje… det tar litt tid å få svingen, men så siger den langsomt rundt ;o) Men han kan mye da – så NÅR jeg først har fått i gang «ferja» da kan jeg leke meg med bytter, traverer og versader, DE travøkningene osv. Artig hest, men krever en del. I går tok jeg han med opp på Solberg og red han der. Stine sa «gikk bedre på slutta enn starten… » hehe, så da er vi i rute. I dag tror jeg Line kommer hit en tur, så da får jeg HELT sikkert litt input av henne når jeg rir.

Sprek Salvis

… og sliten Salvis

Pga stevnet som var i helgen, har Stine hatt Loopie her fra fredag til mandag. Hyggelig å ha henne her noen dager igjen.  Veldig lenge siden sist. Loopie fikk stå i midten av «gutta» sine, og var jo brunstig før det var gått fem minutter – hehe. Hot Chick!! Men veldig koselig å ha dem her noen dager, vi fikk til og med ridd en tur sammen ;o)

På tur med hack

Forøvrig så er det sinnsykt mye søle ute nå. Hestene ser ikke ut når de kommer inn om kveldene. Heldigvis så har nå både Funny og Bølle lært seg til å stå stille når jeg spyler beina deres – så noe riktig må jeg jo gjøre ;o) De står ikke bundet da, men jeg holder dem i leietauet. Stine fikk seg en skikkelig møkkapusse jobb på Corrie i går – skulle tro hun hadde lagt seg på ryggen og sklidd ned i et gjørmebad – pføy!!!

Særdeles møkket Corrie

En god del renere Corrie (flinke Stine ;o)

Funny er ikke stort bedre

Men hvertfall rene ben

Kanskje ikke så rart når man ser paddockene … wish I had lots of money…

Hundene har fått litt mer fri i treningen enn de egentlig burde, men på den annen side så skjer det noe nytt hele tiden. Fie begynner å høre bittelitt når det gjelder bjeffingen… 1% bedring… haha. Dusty er fremdeles bare en ubekymret glad liten gutt og det er deilig med en sånn baby i huset. I love him. Han gjør alt han får beskjed om han – bare han skjønner det. Stine og jeg har gått tur med dem et par dager nå, sånne spreke times-turer. De drar ut i høyt tempo, men er ganske rolige når vi kommer hjem. Bra for dem og bra for oss. Sist gang var på søndag, og vi gikk på kvelden ned mot Fossumbrua, det er utrolig fint der egentlig. Tok noen bilder da også seff, de finnes HER Den gamle brua som er restaurert og med minnesmerke fra krigens dager har mange gode fotoobjekter, særlig på kvelden med det fine varme lyset i belysningen. Vi har planlagt en tur i dagslys med kaffe og bikkjer og gå nedover langs Glomma, det er ganske så fint der ;o) Per og jeg pleide å gå der før, med gamle Hugo og Kaos ❤

Tur med Per i 07…

… sammen med herlige gamle Hugo og Kaos – miss you both

Nei, nok prat – får gå og begynne dagen min. To som skal ris, hundene skal få litt input, stallen SKAL ryddes, Maiken skal kjøres, klær skal vaskes og brettes – booooring, Line kommer en tur, chillabur skal renses osv osv… Harde dager på en gård i Askim ;o)

Ha en fin dag folks – du får ikke mer ut av dagen enn du gjør selv.

Rot 1 – stallen

Rot 2 – ute

Rot 3 – vaskerommet

– evt motsatt; Du får ikke annet rot en det du lager selv….