… samt fortsettelse på gjerdet, mottak og flytting av rundsteiner, tur med de andre, baking og en tur til. Det ble en lang dag igjen.
Hadde egentlig tenkt å bake på morgenen, men det var så fint vær så jeg gikk ut og festet tømmerstokker til gjerdet der det ikke var gjort enda. Så fikk Ymse og Emmy seg en tur hver i skogen mens Uro fikk en treningsøkt.
Ymse koste seg i snøfri og nesten tørr skog
Vi øvet videre på innsitter, fot, første del av øvelsen fremadsending (jeg må få hjelp til hvordan jeg går videre i øvelsen) og dekk og stå. Hun var litt treg, det var varmt i dag, jeg har gått i t-skjorte i hele dag, også på kveldsturen. I utgangspunktet er jo Uro mer eller mindre en polardogge, hun elsker kulde og sne, så hun må vel vende seg til at det blir varmt da. Hva vet jeg, den hunden er uansett litt merkelig. Veldig god, men merkelig.
Vi fikk 10 tonn med stein i dag. Levert inne i hagen, luksus å slippe å bære alt inn fra forsiden, fra Mona Betong. Dvs steinen, av typen rundstein 10/20 er kjøpt et annet sted, men de hadde avtale med Mona Betong om transport med bånd om det var behov for det. Og det var det. Jeg har vel båret 50-60 bøtter med stein i dag, og er glad jeg ikke måtte gå lenger en strengt nødvendig. Rimelig av i skulder og armer. Per har vel tatt borti det dobbelte.
16 m inn strekker den seg
10 tonn!!!!
Vaktmester Uro sjekker hva vi driver med
Rakk en liten brødbaking også før jeg gikk en times tur med Uro i kl 20. Da var det fortsatt så varmt at jeg kunne gå i t-skjorte.
Halvgrovt med valnøtt, gresskarkjerner, havregryn og solsikkekjerner…
I morgen kommer Ronja og Live, det blir hyggelig. Overnatting med bursdagsfrokost i skogen om været er med oss. Og enn så lenge så ser det bra ut på torsdag ❤ Svær kake skal jeg bake også.
Finnes ikke bedre senger enn disse ute sier Ymse….
… og Emmy er helt enig. Info nedenfor.
Maiken sin dvergsyrin har overvintret her
Uro med dagens fangst, et jernrør som hun har stjålet.
Kveldstur
Litt spøkelsesaktig, eller hva?
Slenger på en annonsering for Molosse Antique AS og kurandasengene hun selger. Superenkle og flytte rundt, tåler å stå ute og har ett års garanti for hunder som Uro … som tygger på alt. Anbefales!!
Siden vi begynte å oppgradere hagen (som forøvrig ser jævla nedgradert ut akkurat nå) så har det stort sett vært hage det har gått i.
Bjørg, jentene lurer på om Crispo vil komme og «bade»
Det hjalp ikke akkurat at det regnet i to dager etter at den ble skrapet og tømt for søppel. Gutta som gjorde jobben var raske de, dro ned alle trærne den ene dagen og kjørte graver den andre. Problemet er bare at det har regnet en del, både den dagen det ble gravet og i dagene etterpå. Jeg tror aldri jeg har sett så mye vann på plenen før …
Vel, uansett – det skal bli fint til slutt det er jeg helt sikker på. Men først må vi gjør resten ferdig. I dag begynte jeg med å legge stein på nedsiden av verandaen bak. Det lå en haug med hellesteiner rett på utsiden av gjerdet, så jeg la duk og så steinen oppå der. Da Per kom hjem hadde jeg lagt mellom 80 og 100 steiner, og med hans hjelp så gikk det fort og få på resten. Ca 180 steiner er lagt ned i dag. Tungt som fan, Per var ganske krokbøyd når han la seg i ste. Det er så mye vann i plenen så jeg valgte å legge ut paller og gå på for ikke å ødelegge en gang for alle. I morgen eller overimorgen kommer det 10 tonn med rundstein i liten størrelse. Den skal vi bruke til å fylle en del av hullene i fjellet, så det ikke blir vanndammer overalt. Den øverste gropen skal få være så de har et sted å kline med vann. Det er rent det vannet som renner nedi der nå – kommer antagelig fra en ile.
Så utrolig mye vann
Ca halvveis ..
Vått sa du?
I tillegg har vi begynt å skifte gjerde. Forrige eier hadde stripset alt sammen. Strip holder som kjent ikke evig, og kvaliteten er så som så. Vi har slukket branner på gjerdet nesten siden vi flyttet inn her. Nå har vi byttet 1/3 og resten blir skiftet i påsken. Gjerdet som var her når vi flyttet inn er først et viltgjerde som står feil veg, dvs at de små maskene er opp og de store nede. Så var det et grønt vanlig gjerde på utsiden og til slutt nå småmasket gitter av en eller annen sort som stakk 10 cm opp… Alt dette var holdt sammen med strips, tau festet til trær, det lengste på flere meter, noen kramper og en og annen spiker. Jeg tror vi har klippet borti 100 strips bare på den første 1/3 delen. Hundegården er også satt sammen med strips, så det er neste prosjekt når hagen og gjerdet er ferdig. Vi fikk en del viltgjerde av en venn. Og resten har vi jo her. Siden det er satt opp ned, så er ingenting av den delen som er ned mot bakken skadet. Vi bruker tre strammebånd, sånn som man bruker til sikring av last, og strammer gjerdet så mye som mulig og så fester vi med kramper. Nederst, på utsiden legger vi tømmerstokker fra all trefellingen vi har gjort selv i høst og vinter, samt det de tok ned nå i helgen. Vi fester de med kramper fra innsiden sånn at det ikke er mulig, selv for Ymse, å klare å hverken løfte opp tråden eller skyve den utover.
Masse greier
Henger så vidt sammen
Nytt og stramt med stokker festet nede.
Innimellom så har jeg rukket et fotooppdrag på Askim Hestesportsenter, blide jenter og hest er alltid en vinner. Jeg har forøvrig bestemt meg for at jeg kan tilby fotografering på et greit nivå nå, så nå annonserer jeg forsiktig. Litt skummelt, men mest gøy – folk liker jo bildene mine, og jeg syntes de også har blitt greie. Siden min heter fotoags, sjekk gjerne.
Takk for oppdraget Michelle :o)
End of day, nå tar jeg med meg Emmy og Harry Hole i sengen – g´natt
Hadde planene klare i dag, legge to spor og kjøre en fin økt med Uro. Våknet i fin form, gikk tidlig ut og plukket frem merkebånd til å markere sporene … så vet jeg ikke helt hva som skjedde jeg…
Da jeg gikk opp mot skogen bak huset så fant jeg ut at det var snart på tide at jeg begynte å rydde vekk alt det krattet som vi, Daniel, Per og jeg, hugged ned tidligere i vinter. Så på veien bort til å legge sporet, tok jeg med meg noen greiner og dro de opp på haugen, så nappet jeg ned et par råtne trær, prøvde å dytte ned et annet tre som var for tykt og i for god form til at jeg klarte å gjøre noe med det. Så da gikk jeg tilbake til huset og hentet en sag, så saget jeg ned det treet, så et par andre trær som skulle ned og slik gikk da tiden. Etter at jeg hadde fått ned 10-12 halvstore trær, begynte jeg å rydde opp etter meg. For nå var det jo dobbelt så mye kratt å rydde i som det var når jeg kom opp. Snakk om å lage seg ekstra jobb da.
Jeg holdt på i fem timer som skogsarbeider til Per kom hjem. Etter at vi hadde spist så ble han med ut og vi fortsatte. Enda flere trær måtte bøte med livet, dvs de var egentlig allerede dødens… For de står så tett at mange av dem ikke har sjangs til hverken å vokse eller få blader eller barnåler.
Men noe oppnådde jeg likevel, for hundene har vært ute hele tiden mens jeg har holdt på og de er dødstrøtte. Så til tross for null spor og null trening (hvor ble tiden av) så har de ligget rett ut etter at de kom inn i 18-tiden. Game over.
Jeg får legge spor i morgen, før jeg finner sagen ….
I disse tider så har de fleste god tid … jeg har omtrent sånn tid jeg alltid har hatt. Faktisk litt bedre tid enn før, iom det er dårlig med utstillinger. Så jeg kjører mindre bil, bruker mindre penger på diesel, bommer, utstillinger og evt sløyfer 😀 Og likevel er jeg stort sett blakk – merkelig.
Jeg er heldig, jeg har stort sett noe å drive med hele tiden. Jeg bor i skogkanten, trener mine hunder hjemme når det er restriksjoner, og på klubben til IØHK som er bare 15 min å kjøre til. Jeg har en jeg går tur med flere ganger i uken sammen med Emmy (hun er turhund og Uro treningshund – og Ymse det som faller seg den dagen) og har mer eller mindre daglig kontakt med mine barn og barnebarn. Jeg har en mann som fremdeles kan/må dra på jobb og tingene er omtrent som vanlig.
Emmy på tur til SolbergfossVi har krem i kakaoen, Emmy liker også krem
Det uvanlige for mitt vedkommende er at jeg har begynt å trene bruks med alt hva det innebærer. Jeg trener lydighet, såsom lineføring, fri ved foten, dekk fra holdt, sitt og bli, stå under marsj, innkalling, startet på første delen av fremadsending, hopp over hinder (veldig lavt da hun bare er 11 måneder), apport, feltsøk og spor. Det var vel alt tror jeg – for nå. Vi har også brukt mye tid på å lære og leke med ball og kong. Og hun jeg trener med er Uro (Consethas Askepott) som er en Bordeaux dogge født her i april 2020. Altså fra Ymses andre og siste kull. I starten satt jeg rasebegrensninger for hva jeg kunne få til med henne, men det har jeg sluttet med. Hun kan få til mye – jeg må bare lære henne det. Hun tar ting lett, har mye driv, er kanonfin å trene med – og et helvete å ha i hus. Hun vil utfordre sin mor og ha hevd på plassen rundt og ved meg. Så vi har litt regler inne i huset. Og det fungerer. Ute er det sjelden noen problemer. Da leker mor og datter fint sammen. Emmy driter i de begge og holder seg for seg selv. Og blir det bråk, ja da pakker hun sekken og går og legger seg i sengen min. Hun sover nemlig fortsatt hos meg, og det har hun ikke tenkt å endre på… Det at hun ligger hos meg har en forhistorie og for å gjøre den kort så ble hun operert noe alvorlig da hun var fem måneder, og da hun kom hjem måtte hun ha 24t tilsyn så da ble det sånn. Da hun etterhvert var frisk og rask igjen, så syntes hun ikke at hun trengte å gå ut av sengen så da ble hun da.
Uro sitt og bli!
En annen ting jeg bruker tid på er bilder… jeg tar bilder, sorterer, rydder og redigerer. Det siste året har jeg klart å få system i rotet. Jeg har bildekataloger med redigerte bilder fra 2001 til i dag. Den er på 400 GB… og så har jeg masterfiler fra 2004 til i dag (dessverre med noen hull) og den er på 1 TB! Så det har vært en formidabel ryddejobb. Men veldig artig. Jeg har funnet maaaaange bilder jeg ikke husket. I tillegg så har jeg begynt å konvertere alle negativene mine til bilder. Der er de eldste jeg har funnet fra rundt 1986-7 Morsomt å få frem bilder man har glemt, og gøy å ha fått nok kunnskap til å kunne gjøre de fine igjen.
Jeg har også fått to nye interesser. Det ene er å bake, særlig gjærbakst. Har alltid brød og kanelboller og vanlige boller i fryseren. Per syntes det er helt ok. Det hender jeg trår til med en sjokoladekake eller lignende også, Per liker det og … Takket være min ene datter, Marthe, så har jeg også fått mer sans for å lage mat fra bunnen av som det så fint heter. I mitt tilfelle betyr det at det er sjelden det brukes poser av noen slag her, untatt sauser. Og skal vi ha feks grønnsaksuppe, så er det fra ferske grønnsaker – det smaker så mye bedre. Den andre nye interessen er planter – grønne stueplanter. Så nå har vi rundt 60 grønne planter her – og det er veldig gøy. Men jeg prøver å ha skyggelapper når jeg går på plantesentere, hvis ikke så har jeg veldig fort med meg flere hjem – og vi har vel strengt tatt ikke plass til å så mange flere…. sier Per – jeg tror kanskje det er plass til noen til jeg da.
Finest den planta i midten da, den som sitter ute ….
Så livet tusler og går sin gang, og jeg tenkte jeg skulle skrive litt igjen – siden jeg egentlig liker det godt også. Og siden det antagelig er lite interessant å følge mine daglige gjøremål, så blir det vel litt om hvordan treningen med Uro går og en del bildeinnlegg av litt av alt. Og kanskje en oppskrift eller to hvis det faller seg sånn.
Og så er det helt frivillig å lese – det er det beste av alt.
Liker du å ta bilder? Enten med mobil eller kamera. Jeg er en av de. Jeg tar bilder hver dag – og jeg har 90 GB bare i mappestruktur på pc´en min.. og 283 GB i bildebiblioteket mitt + masse eksterne disker. Og bare sånn for å minne dere på det – husk å lage kopier av diskene deres, ingenting er tristere enn å miste flere år med bilder.
Vel til saken, har du fått valper så tar man jo alltid bilder av de, både til eget bruk og etterhvert for salg. Jeg var så heldig å ha oppdretters kull hjemme hos meg (takk Linda 😀 ) så jeg tok selvfølgelig bilder hver uke. Og med Emmy, den valpen jeg beholdte selv, har jeg fortsatt med det – uke for uke. Tar noen skippertak, så nå er jeg på 1 år og 13 uker… så ligger 5-6 uker etter akkurat nå. Men det er veldig moro å følge utviklingen, og målet mitt er å gjøre det gjennom hele livet hennes. Jeg håper jo det blir minst 520 ++ bilder ❤
Og så er det sinnsykt gøy når man kan begynne å utvide det 😀
På fredag eller noe så var jeg på Breivoll på morgenen og tok et bad sammen med Emmy. Når vi var ferdige så gikk vi mot bilen, halveis så kom jeg på at jeg ikke hadde med fløyten min. Den fine fløyten jeg fikk av Vivi i bursdagsgave … var borte! Jeg har den alltid rundt halsen når jeg har med en hund eller flere, men nå var den vekk. Kom på at når jeg vrengte av meg t-skjorten, så fulgte fløyten med i samme bevegelsen. Sjekket sekken for å se om jeg hadde lagt den oppi den, men nei – den var absolutt ikke der. Jeg liker fløyten min VELDIG, av to grunner – det var en gave fra en som står meg nær, og hundene kommer når jeg bruker den. Og den er av horn og ikke plast eller metall, så den har en behagelig lyd, til fløyte å være.
Vel, det var bare å snu og gå ned til badeplassen igjen, regnet med at jeg fant den lett. Men neida, den var ikke å se noe sted. Det var bare meg som var der, likevel klarte jeg ikke finne den. Tenkte at jeg har ikke noe å tape og sa til Emmy «søk, finne fløyta» … hun så på meg, satt nesa i bakken og fant den på 1-2-3 ….. Den hadde sklidd ned mellom noen steiner og var ikke lett å se. Jeg vet jo at hun er flink, men jeg ble litt paff. Tenkte etterhvert at jeg var heldig som så den i det jeg hørte at hun «sniffet» litt ekstra. Men var jo stolt av henne seff.
I dag bestemte jeg meg for at jeg skulle teste henne litt. Så jeg gikk ut og la ut en del gjenstander. En liten ball, pinnsvinet de leker med, en klesklype, en klikker, nøklene mine, en liten lekehest og en bit av et bånd… Så gikk jeg opp og hentet henne… Jeg sa søk og ikke noe mer… … hun gikk rett på og markerte klikkeren, hoppet over klypen, rett på båndet, rett på pinnsvinet, hoppet over hesten, hoppet over ballen, så snudde vi og hun tok med seg ballen med litt hjelp, gikk rett på hesten og rett på nøklene og fikk litt retningshjelp med klypen. Gjett om jeg er stolt av henne da.
Senere på dagen tok jeg med meg nøklene mine og fløyten og la fra meg i hagen, der de gikk løse alle sammen. Ga søkskommando, og Ymse!! gikk rett på og fant begge dele .. hehe Og hun slapp ikke Emmy til i det hele tatt. Så hun har lært seg i rekordfart, det er hvertfall helt sikkert. For jeg har hatt fokuset mitt på Emmy og det er LENGE siden Ymse fikk være med. Det blir det hvertfall slutt på nå – hun er flink og syntes det er DRITgøy. tok enda en runde i hagen litt senere med de tingene jeg brukte på Emmy tidligere på dagen, og alt ble funnet. Begge jobbet like mye og fant like mye. De begynte også å plukke opp ting, så nå blir det å lære dem å avlevere det til meg .. og IKKE begynne å leke med det seg i mellom … hihi En utrolig lærerik dag for oss alle.
Kanskje det nå blir slutt på å lete etter nøklene hele tiden …
Når du egentlig gleder deg til å komme hjem og slenge deg på sofan i en time …. men du skal bare på do først…. Så kommer du på at du skal kaste søppelposen der, så tar du med de på kjøkkenet når du først er i gang. Og siden du er på kjøkkenet så kan du like gjerne tømme oppvasken og tørke over benkene. Og siden du skal kaste søppel likevel så er det greit å gå gjennom kjøleskapet. Og når du har tørket over benkene så kommer du på at du ikke har tørket av spisestuebordet og spisebrikkene fra i går, og når du gjør det så ser du at våteksemen til Dusty har blitt tørrere og bestemmer deg for å fortsette samme behandling. Og når du holder på med det så kommer Emmy forbi, og du fikser skurvene på ryggen hennes også. Og kommer på at kjølemattene ligger i bilen enda. Og tenker du kan ta ut de samtidig som du går ut med søppelet, som du må lete litt etter for du husker ikke hvor du satt det. Og når du først skal inn i hundeanlegget med kjølemattene, så kan du like gjerne rydde sammen silvershaden og kjøledekkenet også, bare brette og svisj inn. Men da kan man jo likesågodt hente inn det buret og den stolen som litt kjapt og rotete ble slengt inn i garasjen på søndag, jeg mener – siden døren til kennelen allerede er låst opp… Og slik går no dagane .. Men får ryddet en del da
Emmy 22 uker – jeg er veldig glad det var akkurat DEN vetrinæren på jobb da ..
I dag skal jeg slå et lite slag for vetrinærstanden. Jeg skal overhodet ikke henge ut noen, bare dele litt tanker …
Jeg har jo som kjent hatt hunder, og inntil for to år siden, hest i alle år. Det betyr også at jeg har truffet en del vetrinærer i mitt liv… Supervetrinærer (to som har turt å tenke så til de grader utenfor boksen, og reddet to hundeliv mot alle odds….), meget gode vetrinærer, gode vetrinærer, velmenende vetrinærer, halvdårlige vetrinærerer og helt ræva dårlige vetrinærer .. og jeg husker de aller fleste. Jeg har hatt hunder og hester på dagpost, korte innleggelser, lange innleggelser og vet ett tilfelle en innleggelse den ikke kom hjem fra 😦
Felles for de alle (håper jeg) er at de har en visjon om å være så gode vetrinærer som mulig. Og at det de gjør, selv om det noen ganger kan bli feil – var ment til å være bra. Jeg håper og tror det. De trenger ikke være så flink med meg, men jeg skulle ønske de alle så på meg som en ressurs, siden jeg har kjent dyret lenger enn de… og vet ting de ikke vet. Noen ganger så får man følelsen at man bare er til plunder og heft, andre ganger så ønsker de virkelig at du er der sammen med dyret ditt så mye som mulig.
Et eksempel på vetrinær som gir tillitt.. Hugo ble påkjørt av en trailer, vetrinæren valgt å prøve å redde både han og beinet hans (det er ikke mange som hadde tatt de avgjørelsene han gjorde den natten, that´s for sure) OG han hadde tillitt nok til meg til å ta meg av det daglige sårstellet hans. Jeg klippet død hud, skiftet bandasjer og stelte sår i tre kvarter HVER dag i nesten tre måneder …. Legger ut bildelink, for det kan være at noen opplever bildene som støtende – det er åpne sår og hud i oppløsning HUGO – DET NYTTER
Det er vetrinærer som doper ned hunden og trekker en tann hvis det trengs, og så har du vetrinærer som sender deg til hundetannklinikker hvor de legges i narkose med anestesileger og kjører full pakke til … full pris! Jeg har lært meg til å velge den vetrinæren som passer til det som feiler dyret mitt. Og tenk, veldig ofte så VET jeg hva som feileren den FØR den er undersøkt av vetrinæren. Så det er ikke så vanskelig. Jeg bruker ett sted til det meste fra vaksinering, røntgen, normale ting osv., det er en voksen fornuftig vetrinær med STOR erfaring og edrulige priser. Så har jeg en av de store aktørene om det gjelder alvorligere ting som øyne/hjerte/nyrer osv .. jeg har to slike steder jeg bruker og jeg har kjente på begge steder, så lett å få oppdateringer. Og om det, verst av alt, gjelder en avlivning så har jeg helst bare EN jeg vil dra til, en vetrinær som også har blitt en venn, og som lar meg få bestemme helt og holdent hvordan ting skal gjøres for akkurat DEN hunden. Jeg har hatt alt fra å sitte på gulvet inne sammen med vetrinæren til å sitte i bilen og gi den første sprøyten selv… Ingen hunder er like. Noen er reddere enn andre, noen orker du bare ikke å ta inne på et kaldt gulv og noen får du ikke ut av bilen i det hele tatt.
En annen ting er kampen med forsikring og vetrinærpriser, hva kom først pleier jeg å tenke – høna eller egget 😛 … Det som er helt sikkert, er at det koster flesk både forsikring og vetrinærer. Og jeg har opplevd to ganger at vetrinær har endret regningen til en lavere pris fordi jeg ikke hadde mer igjen på forsikringen på det dyret. Og det bare understøtter min teori om at det er to prise i bransjen, en for de med forsikring og en for de uten… Men for all del – det brukes helt sikkert skjønn her også, men det viser HVOR MYE vetrinærene har å gå på … Den ene av to regninger jeg refererer til her gjaldt en hest, og det ble slått av nesten kr 10000 når jeg sa at det ikke var mer forsikring på den… og det er j*vla mye.
Så det er lov å bruk hodet når du velger vetrinær, du MÅ ikke betale skjorta for alt. Nedenstående link er fra -15, men den viser godt prisforskjellene. Her er det mange penger å spare.
‘Yeah, I can see he’s expensive! They’ll BOTH be expensive…
Tilbake til at alle vetrinærer forhåpentligvis har en god tanke bak det de gjør, så skal det ikke stikkes under en stol at man kan begynne å lure noen ganger … om de prøver å presse på deg ting fordi DE ønsker å forske litt – for dine penger. Jeg har vet et par anledninger lurt på hva jeg driver med etter at jeg har snakket med gjeldende vetrinær og sagt ja til ting som jeg absolutt ikke skulle. Fordi vetrinær har ment at det KAN kanskje gå … Det KAN hende den blir frisk om vi gjør dette… OG DU FÅR IKKE IGJEN forsikringspenger om vi ikke prøver dette FØRST … for da kan jeg ikke si at man avliver av dyrevernshensyn (særlig på hest er de rå på dette .. men igjen, forsikring og vetrinær – same same – vanskelige saker) Så er man usikker da, og tror at vetrinæren vet best, og sier ja til ting man ikke vil – fordi hvis ikke så føler man at man ikke gjør det man kan for å redde dyret sitt. Vel, den tiden er over, jeg gjør det ikke mer. Om jeg så taper livsforsikringen så utsetter jeg ikke dyret mitt for mer lidelse enn strengt tatt nødvendig .. og hvertall IKKE om vetrinær overhode ikke er sikker. Jeg sier kvalitet frem for kvantitet, jeg avliver heller tre måneder for tidlige enn en dag for sent. Jeg har nemlig avlivet en dag for sent og gjør det aldri igjen. Det er vår forbannet plikt å bruke mulighetene når det trengs. Dyr lider i stillhet (selvom om de både spiser og logrer) den har bare oss til å passe på seg – det er vårt ansvar at den ikke lider unødig.
Sikkert mange som er uenig i meg på dette, men jeg har feks SETT på nært hold hva kreftbehandling gjør med mennesker, hvor mye smertestillende som gikk med og jeg skal ALDRI utsette ett dyr for det samme. Jeg har blitt skrudd sammen selv og vet hvor jævla vondt det gjør, og jeg kjenner det hver dag fremdeles. Jeg har også skrudd sammen en hund som ikke ble bra og lot det gå alt for lenge fordi man bare skulle prøve noe nytt og noe nytt og noe nytt … og det skjer ikke igjen. Prognosen må være meget god før jeg vurderer dette igjen. Når vi avliver et dyr så vet ikke de det – det er vi som blir lei oss, og jo lenger vi holder syke dyr i gang jo større er egentlig egoismen vår. Jeg snakker da selvfølgelig ikke om all sykdom, mye kan og skal behandles, og alle tar selvfølgelig sine valg – jeg deler kun mine nå. Men jeg vil at folk skal være bevisst på valgene de gjør. Hvis du setter i gang radikale behandlinger, sett deg også inn i HVA det gjør med dyret ditt, ikke bare si «redd den – for JEG kan ikke leve uten den» … Jeg pleier selv å si «ingen kostnadsbegrensning, men en klar etisk begrensning»
Fra «sykestuen» jeg hadde hjemme med Hugo… og fremdeles, stor takk til Oslo Kommunes hjemmesykepleietjenest som lot meg få handle gjennom deres avtaler den gangen. Det sparte meg for mange tusen kroner… For Dusty var senior og da dekket ikke forsikringen med enn verdien på han, den gangen (-08) var det kr 8000,-. Hele greia kom på mange ti-talls tusen kroner … Vi sluttet å telle etter 30… og det var totally worth it.
Hadde avtalt tur til Vivi i dag. Har fikset litt på padden hennes så var greit å få levert den. Samt at Anita har levert for og en liggemadrass for hund der. Holder på og samle inn til hundefolket som besøker Gateteam Oslo sin «stand» på onsdager. Har fått mange henvendelser allerede.
Jeg klarte (!!!!) å være der når jeg skulle – altså 9.30, var kanskje 5 min over eller noe, men det er ikke galt til meg å være :PVi gikk en tur oppe i lilleskogen, og vi la ut hvert vårt godbitsøk og begge to fant alt uten problemer. Vi skravlet og rotet oss gjennom skogen før vi dro tilbake til henne og spiste lunch. Hun hadde laget pai og jeg hadde med fra sjokokaken Marthe hadde bakt i går. Så jeg ble mett igjen 😛
Emmy var trøtt og sliten når vi dro, så ikke noe problem med henne. Var litt action i dag også, så da blir man enda mer sliten. Fremmed mann som lente seg inn i hagen til Vivi med den kvikke kommentaren «åhhh dere har hunder dere».. Folk er faktisk ganske frekke. Emmy og Lexi syntes bare han var skummel og de ble begge litt stresset. Men det gikk fort over da.
Tur til Vivi
Emmy-selfie
.. og så en med Vivi
Til og med fuglene fikk komme ut i dag
Skummel mann nærmer seg
Rare blomster i hagen din Vivi
To glade hunder ventet når jeg kom hjem. Hei og hå og hopp og sprett. Litt utpå kvelden når det ikke var så varmt lenger, gikk jeg en sving med dem. Tok først Ymse og småjogget med henne inn til gården på grusveien over veien. Så en sopp som var kjempediger, større enn hodet til Ymse, og da er det ikke småtteri 😛
Svææææring
Svingte en tur oppi skogen med Ymse og Emmy også, så da er alle fornøyde til kvelden. Når alt var roet ned så fikk de mat, og siden har de vært av nett! Emmy har blitt verre på ryggen igjen, vet ikke helt hva det var – så får ta en tur til vett i morgen og sjekke det ut.
Digger fargene jeg
Rådyrtråkk
Da har de fått dekket sine behov pluss litt til idag – igjen…
Forøvrig så var det wondermoon i dag også, så da fikk jeg tatt et par bilder også. Elsker de kule fargene, i en periode var månen gå godt som rød. God månelyst natt 😀
Denne stod i lokalavisen i dag – jammen er jeg heldig som har en så fin datterdatter ❤
Dagen i dag bar seff preg av Ronjas bursdag. Hele 6 år og skolejente til høsten. Jeg husker før disse barnebarna kom, hvor jeg sa til alle mine tre barn at «når dere får barn, så husk at det er DERES barn, jeg er ferdig med små, så dere må passe de selv…» jadda – det gikk jo fint ❤ Nå kunne jeg godt hatt de boende i samme hus 😛
Jeg var invitert til middag og kake i anledning dagen, så da kl var 15.30 var jeg hjemme hos dem med gaver fra Per og meg og fra tante og Emil. Ronja skal være med meg og tante til Oslo og plukke seg ut litt klær samt få velge seg ut ett pennal til skolestart. Hun har fått både tlf og masse klær og litt stæsj av de andre. Så nå gleder jeg meg til fredag.
Vi spiste oss både mette og litt trette før vi sank foran TV´n med enda mer godis og så på film. På slutten kom Per også, så han fikk smakt på både kake og en kopp kaffe.
Takk for utmerket veganermiddag og kake Marthe.
Bursdag er gøy ❤
Lille Miss Drama får nok ikke viljen sin – haha
Tror Live gleder seg til sin bursdagskake
Filmkveld
Etter å ha stappet i seg mat og digg i flere timer var det godt å bytte ut skjørtet med shorts og joggesko og gå tur med hundene i skogen. Nå er endelig tunefluen borte, så da var det bare å komme seg ut. Gikk med en og en hund så det ble tilsammen nesten 5 km i skogen bak huset. Kunne nesten hatt med machete – det var utrolig høyt gress og greier bortover 😀
Gikk først med Ymse, hun var så grei å rulle seg i fersk møkk, katt eller noe, så hun måtte dusjes før jeg kunne fortsette… Hun ble forøvrig dritsur siden hun måtte dusje – hahaha Så gikk jeg med Dusty, og etter en stund så startet jeg Dog Tracksappen og lagret der vi gikk. Så til slutt var det «lille» Emmy sin tur og hun fikk lukte på en padd jeg hadde strøket over Dusty da vi kom ett stykke inn i skogen. Og gjett om hun gikk spor da. Fulgte Dustys spor nesten snorrett. Flinke frøkna.
Liten skogsluftetur etter all maten
Ymse, FØR hun rullet seg i møkk
Dusty koser seg
Hvor er sporlegget mitt?
Flink da
Da tror jeg nesten det var alt jeg … hjelp kl er over 3 alt … og jeg som skal tidlig opp 😀
Vel, noen få bilder til da – et par fra helgen og resten i går. Noen av bildene i dette innlegget er fra Marthe også.
AgS Foto og Hund 