Det er gått litt tid nå, det har vært innkjøring av Zelda – hun har nå blitt stor som bare det. Har ikke veid henne på lenge, men hun er (dessverre) ikke i bæremodus lenger. Hun har fått en klar formening om at hennes plass er i sofan, selvfølgelig – siden jeg også sitter der! Men hun syntes det er helt greit at vi dytter henne opp. Dvs at hun går opp med forbena, legger hodet på sofan og … VENTER – venter på å bli dyttet opp. Og skjer ikke det, neivel – da sover jeg sånn. Med to ben og hodet i sofaen. Hehe. Hun er blid og vennlig mot alt og alle.. jeg har ikke sett henne redd for noe. Hun går ut i mørket på kvelden alene uten å nøle, hun hilser høflig på alle, uten hopp og sprett og kun med en mild skepsis – noe som tilsvarer at halen henger ned når den lorgrer…. før den fyker opp igjen og logrer enda mer. Andre hunder er stort sett bare gøy, noen er litt skumle med en gang, men det går over så fort hun skjønner at de ikke er farlige. Hjemme så er hun enten i 199 eller så sover hun. Det er enten Online eller Offline… det er det hun burde ha hett Online/Offline de Molosse Antique.. ikke bare Online 😉 Hun kan beine rundt i en time, da gjerne sammen med Fie, som egentlig er en greyhound i rottweilerdrakt, så snubler hun i litt for lange ben… og zzzovner der hun lander. Så ligger hun til ladning i en times tid før hun reiser seg opp og løper videre ;)))) Mao – en særdeles uproblematisk valp.

Online…

… og Offline

Jeg hadde store planer om å starte stevnesesongen tidlig og har forberedt meg så godt som mulig etter nyttår…. Meldt jo til stevne på Grenland som det ikke ble noe av pga været – så ble jeg syk, som 90% av resten av befolkningen og når jeg var klar igjen fikk jeg en telefon fra Ringvoll Klinikken… det var på mandag 20.2 – de lurte på om jeg kunne komme til operasjon av kneet (menisk ++) dagen etter… Som sagt så gjort – inn til operasjon kl 14.30 den 22 og hjemme igjen kl 16.30. Krykker en uke og ta det med ro i 4-6 uker… yeah right! Det er jeg jo god på. Får dermed ikke ri på en stund til og siden jeg ikke var så god på det med «å ta det med ro» den første tiden, så er jeg nå tilbake på krykker og helt i ro 😉 What goes around comes around. Jeg har også fått litt dårlige nyheter i forhold til helse. Jeg har vært til utredning på sykehuset og tatt ultralyd av alle ledd  –  og fått vite at jeg har mye slitasje og forkalkninger på/rundt alle ledd så det har vært noen dager nå med mange tanker. Ikke gøy å få vite at ting kanskje må byttes ut etterhvert og at det som gjør vondt i dag hvertfall ikke vil bli noe bedre med tiden.. og at det ikke kan stoppes eller behandles på noen særlig måte. Men jeg er en enkel person, så nå som det har fått sunket litt inn, så velger jeg og tro at alt blir som vanlig igjen – bare med en ekstra viten om meg selv. Så jeg har ikke tenkt å sitte og henge med nebbet og tenke på hvordan det blir 😉 Meeen, jeg har tenkt og gjøre noen forandringer.. såsom legge om kostholdet litt, nå skal jo ikke det så mye til siden hovedkostholdet mitt stort sett sucks 😉 Boller, Pepsi Max, spiser når man har tid osv.. som de flest heste/hunde-folk altså. Det verste jeg kan gjøre er å sette meg ned og bli passiv. Så det er bra jeg rir og bra at jeg trener – og i tillegg så er det bra om jeg gjør litt tøyeøvelser ala yoga (og jeg som er sååå glad i det.. hehe) og det er bra om jeg legger om kostholdet noe… and that´s it. Så as just told – det blir nesten som vanlig.

Mens jeg venter på at kneet skal komme i orden igjen har jeg flere som bidrar med Kylian, så han ikke tror at han endelig har blitt pensjonert og bare skal ha late dager. Stine, Maiken og Marthe rir han noen dager i uken, så da slipper jeg og ri han opp fra bunnen av når jeg begynner igjen. Jeg setter meg på han nå og da og bare skritter noen runder – så slipper jeg og bli så stiv og støl. For det blir man av og holde seg i ro… nemlig.

Maiken rir…

… Marthe rir…

… og jeg sitter på!

Det er pes og være «i ro» med huset/gården full av dyr. Det er mye jeg skulle ha gjort som jeg ikke får gjort 😦 Så som og trene unghestene, ri, trene hundene – særlig Dusty og ellers hva som trengs på en gård. Det kommer to nye hester hit den 1.4 så jeg er pokka nødt til å få fikset gjerder til den tid. De skal stå i hver sin paddock og jeg trenger derfor og få opp det beitet som har blitt ødelagt i vinter. Jeg ønsker meg grus i paddocker, nye gjerder og store vanntrau!! Men det får komme etterhvert. Fortsette og tippe lotto eller noe…

På bursdagen min, 1.4 så skal jeg på utstilling med Zelda, hennes første, i Sverige. Skal dra med Linda (oppdretter) som også skal stille to stykker. Det er i Karlstad så ikke så langt og kjøre. Har ikke fått gjort noe særlig ringtrening iom jeg ikke kan løpe noe nå, men håper på at det går greit. Zelda er fin i pelsen og i god form om dagene – hun får sikkert trekk for å være for tynn, men det bryr meg ikke… Det er best for leddene hennes at hun ikke er for tung 😉 Men hun vokser som et uvær så det er ikke sikkert hun er helt korrekt skrudd sammen den dagen … haha

For dagen noe overbygd…

Dusty og Fie har MASSE overskuddsenergi siden jeg ikke er helt på nettet… De herjer rundt som to uppdragne drittunger, men syntes selv de har det supert da…Bildene taler vel sitt eget språk her…

Ha en fortreffelig dag folks, og husk – det er bedre og gjøre noe med det selv enn å håpe at noen andre kanskje gjør det 😉

Zelda meldte seg inn i flokken 1.1.2012!! Det var ikke store jenta som stakk hodet forsiktig inn døren første dagen her… Vel og merke trygt på armen til sin nye matmor, MEG! Og på armen ble hun noen dager.. det var skummelt å være på gulvet sammen med Fie og Dusty.. de var voldsomme og skulle både leke, sjekke, stelle og krangle om og rundt henne… Og første kvelden tenkte jeg det jeg pleier å tenke i tilsvarende situasjon… «herregud, hvor dum går det an å være.. nå har jeg gjort det igjen»… og så trøster jeg meg med at alt blir en vane i løpet av noen dager. Haha!

Dusty sjekker ut «den nye»

Nå ble det ikke noen vane med en gang, det var dessverre en annen vane som slo til først – Zelda ble nemlig syk. Og etterhvert ganske mye syk. Hun var litt løs i magen når hun kom, noe som vi trodde skyldtes at hun hadde spist på et griseøre dagen før levering. Jeg hadde ingen betenkligheter med å ta henne med meg. Kjenner oppdretter godt og visste at det ville ikke falt henne inn og sende ut valper som var syke. Men Zelda var syk.. og etterhvert viste det seg at nesten alle i kullet var syke med diare. Zelda fikk et dagsopphold hos PetVett på Ekeberg iom hun etterhvert ble både litt dehydrert, sløv og VELDIG tynn! Jeg hadde henne på fanget når hun fikk satt inn veneflonet og jeg satt på bur-rommet med henne til hun sovnet! Hun var der hele dagen og fikk drypp og to typer antibiotika. Og det var det som snudde det hele. Forrige onsdag veide hun 6,5 kg .. og nå veier hun vel rundt 10 kg :))))) Det har gått i to typer antibiotika, to typer pasta (en for diare og en for tarmbakterier), skånefor av type i/d Canine Gastrointestinal Health til HIlls. Både boks og tørrfor. Nå er jeg langsomt på vei over til det foret hun skal gå på – nemelig Appetitt et for vi har vært veldig fornøyde med, både til de store og til Irish og Wilma tidligere når de var med oss.

Syk liten jente på drypp hos PetVett på Ekeberg.

Sykerasjon

Men nå som frøkna kan regnes som frisk – DA har vanen trådt til ;o) Nå er hun fint integrert i flokken sin… dvs med meg som alfahunne og Fie og Dusty over henne i rang og så hun selv i bunnen 🙂 Men som valp har hun mye frihet og mye blir tillgitt. Så som at hun går og sjekker hva de har i matskålene sine… merk sjekker – IKKE smaker, da får hun beskjed, at hun biter og napper i haler og bein – blir det for hardt får hun beskjed, at hun ligger mest mulig på fanget mitt – de andre godtar det men prøver også å ligge på fanget mitt.. og det er ikke SÅ stort… Det går fint ute, både i hagen og på tur, de store tar hensyn NESTEN hele tiden, hun får nesten alltid lov å gjøre fra seg i fred (Fie må bort og sjekke innimellom da). De tråkker bare litt på henne en gang i blandt, de tar ikke fra henne noe hun har funnet og jeg må si at jeg syntes de er utrolig flinke. Jeg har aldri hatt en så velfungerende flokk før … Hvis man ser bort fra Dusty og Wilma, men de var bare to da 😉 Det er faktisk en fryd å ha tre hunder igjen 🙂

Tre (allerede) gode kompiser

Stevnesesongenen starter for mitt vedkommende i morgen, lørdag 21.1. Så tidlig har jeg vel aldri startet ført… Line og jeg drar til Grenland kl 12 i morgen og har starttider rundt 16 begge to. Dette bilr første gangen jeg rir for min nye klubb, Solberg Rytterklubb.  Jeg har treneren min, Jonas Elvebakk, på der og jeg har bestisen og andre venner der. Det er et godt utgangspunkt for meg. Akkurat som jeg har mange venner i Askim Rideklubb, som forøvrig har mange nye ting på gang – og om det går som det ser ut nå, så har de mye spennende å se frem til i 2012…og alle aktiviteter vil øke betraktelig. Jeg regner også med at jeg kommer til å fortsette og ha en del med deres stevner og gjøre, så det er ikke mye forandringer :o) Line og jeg drar til Solberg min to ganger i uken for å holde hestene i gang – min utebane er nå mer egnet for skøytegåing enn ridning. Vi bruker den til å jobbe i skritt for tiden. Det er MYE å gjør i skritt… Jeg jobber med sitsen, med å holde sjenklene inntil hele tiden, rolige samlede hender, med å legge han dyp og rund – for så å løfte han opp når han er i gjennom. Vi bøyer og tøyer og det fungerer!! I morgen skal jeg konkurrere om en plass i toppen 😛 mot 19 andre ekvipager i La:3. Wish me good luck!! Det blir langtur med ferje og greier. Vi skal til Grenland – jeg har ikke vært der før, men Line sier det er fint der… så stoler på henne 🙂

Tilbake i stevneklær igjen

Satser på en lang sesong i år, med både hund og utstilling samt hest og stevner. Hvis jeg var superflink så hadde jeg trent alle like mye hver dag… Jeg er ikke superflink, knapt nok litt flink… Så det går litt sånn hæpp over hæpp. Hesten blir trent stort sett hver dag, og hundene får noe input hver dag… men systematisk trening blir det ikke så mye av om dagene. Unghestene skulle også vært i gang nå, særlig Bølle. Hun skulle hatt på sal nå.. men jeg får ikke leid henne noe rundt iom det er så sinnsykt glatt… så om ikke annet kan jeg bruke det som unnskylding 😛 Jeg kan leie henne opp og ned til paddock, for der har jeg strødd en bred sti med flis fra boksene… Blir pes og fjerne det til våren, men hva gjør man ikke for disse stakkarene. Hehe. Ren flis holder ikke, for den blir bare liggende oppå isen og sklir/blåser vekk. Fra boksene er den fuktig og fester seg i isen.

Jeg ser mye fin oppdragelse om dagen. Fie oppdrar Zelda på en utmerked måte – jeg er veldig stolt av henne. Hun er jo bare en ungdom selv, likevel handler hun Zelda som en proff mamma. Hun vasker henne, dytter henne unna farlige ting (får bla ikke lov til å prøve å gå gjennom gjerdet), kjefter på henne når hun er frekk, men lar henne være barnslig likevel. Zelda får ligge og sove oppå henne (litt dogue-attitude, de trives best i klynger ;o) hun får lov til å pønke henne når hun kjeder seg, biter i halen uten nevneverdig kjefting, biter i labbene med bare mild korreksjon osv ;o) Hun fiker til der det er viktig og er overbærende med resten. Dusty er bare snill og grei … han leker bare, «jeg er gutt – skal ikke oppdra jeg da» sier han og hæpper rundt uten nevneverdig bekymringer 🙂

«Nå hører du på MEG lille frøken»

Nå er det kvelden, bloggskrivingen har foregått over hele dagen faktisk 😉 Akkurat ferdig i stallen med siste rest av jobb til morgendagens stevne. Line og jeg er FLINKE!!! Gjorde i stand alle bokser, pusset og pakket alt utstyr, gjorde i stand høy og henger, satt inn damene og nattet de og SÅ red vi. Borti kl 21 satt vi oss opp i minus noe over 10 grader og jobbet på skøyteisen vår med bøy og tøy i skritt. Vi holdt hvertfall på i 25-30 min og det VAR kaldt… Vi var forøvrig veldig kjappe når vi var ferdig. Kakk kakk – så var det slukket og lukket. Nå er det bare og vente på morgendagens stevne ❤ Gleder meg jeg.

«Gjør det du antagelig er best på – vær deg selv!»

– Starte med nyttårstalen kanskje… Egentlig kunne jeg gjort som kongen og statsministeren, skrevet side opp og side ned… men føler at det vli bli langt å lese, mye MEG og ikke minst veldig lite troverdig… Derfor tar jeg den andre varianten;

— Det du gjorde i fjor kan du ikke gjør om, men du kan trekke erfaringer av det – både av de dårlige og gode opplevelsene.

— Det du planlegger å gjør i år har du stort sett muligheten til å overveie og gjøre selvstendige valg før du gjør – benytt deg av den muligheten – ikke la andre gjøre det for deg om det er viktig og gjelder DEG!

Men også —  Nyt liver, lev litt og SLAPP AV

– Utstilling i Letohallen med Dusty den 31.12.11 ble en litt selsom opplevelse. Marthe var med meg og vi dro i god tid, fikk innstallert oss rundt ringen med bur og alt. Vi hadde også med Fie, men hun måtte være i bilen. Letohallen er ikke bygd for damer som henne ;o)))) Dessuten ville hun helt sikkert ikke ha syntes det var verdenst beste sted å være, med tanke på at hun syntes fremmede er litt skummle. Så hun fikk miljøtrene seg på utsiden i stede ;o)

Når vi kom i ringen var det to til som var med. Den første ble dobbelthandlet av ikke mindre en fem stykker… og det var litt voldsomt, si det sånn – Dusty som var nr to ble også veldig påvirket. Så jeg kommenterte det og fikk masse kjeft tilbake. De var ikke norske noen av de, men klarte TYDELIG og formidle til meg hva de syntes om meg og mine kommentarer. Mulig jeg begynner å bli gammel og feig, men jeg følte hvertfall hele situasjonen utrivelig etterhvert. De saboterte også så mye de kunne når jeg skulle stille Dusty, de kastet ball opp og ned, kastet inn godbiter osv. Men til syvende og sist så fikk Dustagutten og jeg det vi kom for. Excellente med god kritikk og 3 beste juniorhanne. Dusty var som vanlig helt ekemplarisk og rolig – han syntes det er gøy og han elsker å være alene med meg «på jobb» … også er han utrolig snill, bryr seg ikke om andre hunder (heller ikke utagerende hanner), mennesker, store som små, kaos og høye lyder… Han er bare superherlig å ha med seg uansett hvor.

Fikk også en kjempehyggelig overraskelse da Nina Tandberg dumpet ned siden av meg i utenfor ringen. Vi bodde i samme nabolag for 10-12 (?) år siden og begynte å få litt god kontakt da, så valgte de å flytte ut av byen og ut på landet ;o) Da mistet vi kontakten i noen år, før vi fant hverandre igjen på FB – og nå har vi altså møttes igjen. Cool. På veien hjem tok Marthe og jeg en stans på restauranten Den Gule Måke (McDonald for de uinvidde) og spiste litt…. Takk for selskap på turen og all hjelpen Marthe, både bæring av utstyr til og fra bilen, lufting av hunder, fotografering og passing av utstyr så jeg kunne begeve meg litt rundt. Tuuusen takk.

Tror Dusty syntes livet er helt herlig jeg… ❤

Konser i ringen ;o)

– Så var det lille Zelda da ;o) Online de Molosse Antique som hennes real name er! Født 9.11.11. Liten mørk og vakker Dogue de Bordeaux jente som nå har flyttet hjem til oss. Hun kom i går og har vært eksemplarisk. Oppdretter Linda som driver Molosse Antique kennelene har som vanlig gjort en god jobb i forkant av levering. Zelda er behørig vaksinert, chippet, fått tre ormkurer og ellers hold i god stand, det uvanlige er at hun ikke har burtrent dette kullet, men det har ikke vært noe problem. Zelda har sovet fint i buret sitt siden hun kom. Hun får dessverre ikke full frihet så lenge det er to tenåringsrottiser her som syntes hun er veldig fiiiiin – de vil gjerne ha henne med å leke med EN gang – og det er litt rått parti. Dusty får lov til å være med henne litt ute – han vil også leke og herje, men han har vett på å holde en meters avstand til henne. Han har en innebygd forsiktighetsradar får små hunder/valper ;o) Fie syntes det er litt urettferdig, men det bestemmer da jeg, så da blir det sånn ;o))) Men hun får løpe rundt og leke en del da, da er de store ute, og de får værsågod å være litt i buret sitt de også ;o))

De første timene mente Fie at Zelda var hennes!!! og hun skulle ikke dele med Dusty, hun jagde han vekk hver gang han nærmet seg når hun lå i buret. Så jeg har nå forklart henne at Zelda er MIN – og at jeg er i fullt stand til å håndtere flokken som den gode Alfa-hunnen jeg er… Hun er i ferd med å ta poenget nå – fline Fie. Akkurat nå ligger Zelda på fanget mitt, mens Fie undersøker henne så godt hun kan uten å rive henne ned. Hun har såvidt vasket henne litt også… tror hun syntes hun både lukter feil og er møkkete… Men det er bare noen dager som skal til – så er det i orden her ;o) Det er litt rørende å få lov til å oppleve når en voksen tispe (ok – ungdom da ;o) som aldri har hatt valper og som stort sett bare kjenner sin egen rase, begynner å føle bånd til en liten fremmed valp. Jeg har opplevd det to ganger før, med Irish som tok til seg Wilma og Wilma som tok til seg lilleHugo og etterhvert Dusty. Gamle Hugo var også veldig flink til å ta seg av valper, men ikke på den måten – tispene har noe eget som de byr på ;o))

Zelda er litt løs i magen, så hun får Kefir sammen med maten sin – det pleier å løse små mageondter – har også ZooLac til henne. Jeg syntes jeg ser en svak bedring på henne, hun spiser (får litt og litt oppbløtt ad gangen) drikker masse vann, leker og er i fin form. Men om hun ikke er bedre i morgen formiddag så får jeg vurdere hva jeg gjør. Kan hende hun trenger noe mer en ZooLac… time will show.

Første biltur med ny familie, sitter trygt på mammas fang mens far kjører ;o)

Det tar ca 2 timer og bli en ekte sofagris.

Måtte være med mamma på kjapp tur til butikken i dag, da er det tryggest inne i jakken

Fie er i adopsjonsprosessen

Dusty får beskjed om at han kanskje er LITT for nære … «uuups»

Det beste med kjeks er … og LEKE med den ❤

«Vil du ha forandringer? .. Fint, reis deg og strart…»