Duracelldag…

… Våknet på sofan (usj i dag igjen .. hehe, ille vanskelig å kommer seg opp i sengen på kvelden… må bare hvile litt først) litt over 5.30. Opp til Per med kaffe til oss begge ;o) Men var litt sånn overstrømmende energisk så begynte nesten med en gang. Rydder nå på rommet som Marthe hadde, skal gjøre om det til kontor/fotorom/utstyrsrom osv… og snart skal chillaene flytte inn dit også. Dusty og Fie var kjempeflinke og hjalp meg masse. Har kommet i gang, men har masse igjen.

Hestene ble satt ut 7.30 i dag – nå har også Funny og Bølle fått litt mugg på det hvite på beina deres. Begynner å smøre og stelle de fra kvelden av. Kylian virket tilfreds når jeg leide han ut. Jeg red han i går og hadde egentlig tenkt å bare ri han dyp og rund, men tok litt tak i han etterpå. Ha gikk ikke ille fælt frem – men han var ikke noe tilbake heller. Og formen var ganske så fin. Ikke noe krangling og han skummet fint i munnen. Ble ikke en superlang økt, men vi gjorde det vi skulle. I dag skal vi ri for Jonas, så da blir det mere krav ;o)) Men det er litt målsettingen nå, krangletreningene tar vi med Jonas, så jeg har veiledning og så får jeg finne tilbake til den «gode følelsen» når jeg rir alene.

Ny treningøkt med Dusty og Fie på morgenen – Dusty veeeldig bra og Fie litt «bakpå».. hun er litt sånn «vet ikke om jeg gidder jeg» – ha det skal vi bli to om unge dame!

Begynte med lineføring på Dusty, og han må ha øvd for seg selv siden i går!! Var kjempeflink. Rett frem, forskjellige tempo, vending venstre – høyre – venstre ikke noe prob, helvomvending ok. Var så fornøyd da. Trente litt på sitt ved fot og bli, gikk i fra, stod litt og gikk rundt han og tilbake. Jeg går ikke langt unna OG han ble sittende. Tenker det er greit å ikke gå for fort frem – jeg vil at han skal skjønne det selv. Lekte også masse med kongen, for at den skal kunne overta for godbiten. Det gikk også veldig bra, nå vil han leke med meg med kongen.. før så ble han litt trykket og slapp om jeg skulle dra i tråden – jeg var for dominerende.

Dusty er klar til å trene

Fie er litt snurt fordi hun må vente….

Jeg vil haaa kongen — nåååå

Dusty i farta tilbake til meg med kongen, virker relativt fornøyd

Fie begynte jeg med sitt på. Bare sitt. Hun var skikkelig treeeeg i dag, bare stod og så på meg. Trente derfor kun det – og etterhvert bittelitt bli. Men mest så lekte vi med kongen! Og den var skikkelig interessant!!!! Så da blir det kanskje den som skal få opp farta hennes fremover. Med henne nå, så er det også dødsviktig at jeg er SUPERKONSEKVENT hele tiden, for får hun lillefingeren – så tar hun hele hånda tvert. It´s a bitch!!!

Fie ser ikke akkurat superinnspirert ut på «sitt og bli»

… men kongen var morsom

«Premien» for å ha trent begge to på morgenen… sliiiitne hunder

Nå skal jeg fortsette å rydde rommene oppe, skal også (som tidligere sagt) på Jonas-trening i dag, men det er i kveld. Må prøve å få lagt inn en løpetur i dag eller i morgen, for den 15.10 så er det KK-mila i Oslo. Og det skal man jo være med å løpe må vite  ;o)

Litt trist i dag også, min lille vakre Irish skulla ha blitt fire år i dag om hun hadde fått lov å leve videre – gråt en liten skvett når jeg kom på det, savner henne hver eneste dag jeg.

Irish og meg på byvandring (pub til pub) i Trondheim

Husk å ta vare på de du har, i morgen kan det være for sent!

Ingenting er umulig… heller ikke med hund!

Vi har hatt en fin treningsøkt, Dusty, Fie og jeg. På morgenen – etter at hestene er satt ut og før frokost. Har hatt en liten pause på et par uker pga Fies løpetid blandt mye annet. Har også hatt en pause på lydighetstrening pga «manglende evne» (haha fint uttrykk) på å kunne konsentrere seg – eller hva DUSTY???? Så vi har jobbet med det i stedet. Sitt, vente – se på meg …. WEEE FLINK DU ER DUSTY!!! Sikkert 1000 ganger… og nå begynner han å skjønne det – puh. Også har han lært å snappe godbit i luften.

Dusty er på «på plass» både ved foten og nå (JIPPI – endelig) med i lineføringen. Med 90% kontakt, 80% rette sitter og 75% godkjente vendinger og 100% avsluttning med sitt ved fot igjen….. Begynte også på dekken – og den er i god gang alt siden vi har «legg deg» inne. Men «legg deg» trenger ikke være så rask som «dekk» seff. Hadde to økter på han. Avlsuttet den første med en «på plass» og ros og avslutt med en gang han hadde rett sitt og kontakt. Og det hadde han på andre forsøk. Den første var bare litt skjev. Andre økten avsluttet vi med «fri ved fot» og avsluttet midt i en perle av en fri ved fot og 8-9 skritt med fullkontakt og helt rett hund!!! Mammas gutt det tenker jeg.

Fie har jeg ikke trent noe særlig med annet en kontakt og sitt – og også hun har lært å snappe godbit i luften. Hun var engstlig når hun kom og så gikk hun inn i sin første løpetid. Men nå har vi begynt. Hun er sær som fa*n, men når du først får henne attention, da følger hun med. Sitt kan hun jo, og jeg gikk inntil flere ganger og så «sitt – på plass» og etter en kort stund cachet hun den. Flinka. Lekte litt og tok en kort runde til. På den tiden skjønte hun at det lønte seg å ha kontakt OG at det ikke ble noe godis før hun satt rett. Kul dame – tror hun vil bli et råskinn til å trene.

Det er så mange der ute som burde ha trent hundene sine mye mer… ikke nødvendigvis til konkurranse eller godkjente redningshunder, Ipo osv, men hvertfall et snev av hverdagslydighet. DA hadde det vært mye bra hundehold da.

Så tenker du kanskje – neeeei, det går ikke med min rase, den kan ikke lære noe… TULL sier jeg da. Jeg har flere gode eksempler på det. Feks min venninne Bente som har en Boerboel som heter Ilunga, kalles noe så klissete som Nurket… hehe. Hun er i kl 3 nå med denne mastiffen, som er en rase mange mener «ikke kan trenes» Men joda (klissete) Nurk er et råskinn han, fordi min venninne har vært såå tålmodig OG målrettet OG har et treningsnettverk rundt seg som sparker henne i gang om hun skulle miste motivasjonen. Det er rett og slett fabelaktig å få en slik hund opp i de klassene hun er nå. Og selvom det kun kanskje er noe få som er utstyrt med den egenskapen Bente har, så viser det hvertfall at det burde være fullt mulig å lære samme type (og tilsvarende «går ikke å trene») hunder vanlig husdressur. Kan ikke = gidder ikke!

Ilunga med apporten «jeeeeeeg kommmmmmmer nåååååå mammmmma»

Har selv hatt Bordeaux Dogue, Irish (mitt høyt savnede elskede hjertegull) som gikk både lydighet og gjorde apport. Lenger kom vi dessverre ikke fordi hun ble syk og forlot meg mange år før tiden. Nei, det gikk ikke fort og repetisjonene var mange, men hun tok det og hun syntes det var utrolig morro. Hun tøffet avgårde i sitt tempo og hun lærte!

Irish i fin flyt med apporten

Sånn kontakt liker vi

Selvfølgelig kan man forsøke å banke lærdom inn i bikkja, dessverre mange eksempler på det – har florert en del på facebook i det siste, orker ikke linke til de – det er bare fælt. Det er treningsGLEDE vi vil ha – en hund som elsker å jobbe for mor eller far, fordi det er det artigste den kan tenke seg.

Dette er ekte treningsglede, Hugo elsket tennisballer, men han ville også fortsette å bære apporten – «jeg tar begge»

 

Så gå nå ut og tren bikkja da – og ha en god dag.

 

Dette får være bra ;o)

Nå har jeg crosset meg gjennom en jungel av egne blogger.. jeg har vært samfunskritisk, veiledende og interessert, enda mer samfunn  osv osv … hehe, og jeg ramler alltid tilbake til denne – for det er vel nærmest meg da. Ja, jeg ER samfunnskritisk, interessert, veiledende og alt det også – det er det som er meg. Siden av å møkke, stelle dyra, innimellom unngå folka og stort sett alltid knipse et bilde eller flere. Jeg skulle gjerne brukt blogspot.com istede tror jeg, den er mer up-to-date, bedre opplastningsverktøy, mindre reklame… Men i utgangspunktet så begynte jeg og skrive på denne bloggen i november 2007 fordi jeg ønsket å lage meg en form for dagbok, så jeg kunne bla tilbake og minnes. Og det fungerer den utmerket som. Jeg har mengder med bilder og minner i denne lille siden min. Jeg har sittet og lest bakover nå, og ledd og grått om hverandre ;o) Savnet er stort etter de som er bort – men jamme var det mye glede med dem også. Og jeg har mye glede med de som er her i dag.

Dusty (Wiseweilers Ziggy Stardust)  og Fie (Wiseweilers Zofie) er et evig oppkom til gode OG aktive dager – de er høyt og lavt og herjer som ekte søsken flest. Om to uker skal jeg til Hamar sammen med Dusty på utstilling der, hans første som junior. Og vi har fremmøte i ring 18 kl 9….. lørdag 8.10. Og jeg som MÅ være der en times tid før fordi jeg trenger å ha god tid… puhh – Må dra herfra rundt 6.30.. og da må jeg sette ut hestene først ;o) Derfor passer dyrelivets gleder så veldig godt som tittel på denne blogg ;o)

Ekte søskenkjærlighet

Fie slipper alt som heter utstillinger… hun er en fantastisk søt hun, pen på alle måter – men IKKE som rottweiler… haha, hun ligner på en doberman, beveger seg som en mynde og bjeffer som en jævla dum hund … Hvis hun tror det går noen forbi ute så spurter hun ut og brøler… Og hvis hun ikke får oppmerksomhet, så står hun siden av deg og boffer lavt til du gidder å snu deg. Hun er lur som f.. og kommer nesten alltid unna med det. Dusty derimot blir gjerne stående midt oppe i alt og fikk i starten også skylden for alt… Inntil han ble satt i bur når jeg ikke var hjemme… Fie avslørte seg selv ganske greit da. Du vet Fiepie – Dusty klarer ikke velte søppelbøtten når han sitter i bur vettø!! Så nå er det to bur …. hehe. Dusty er bare gullegod og bumper rundt med et stort glis. Han er snill som gamle Hugo, læringsvillig som Kaos (men dog laaaangt roligere) og i ferd med å bli (nesten) like vakker som lilleHugo. Han bærer litt av de alle i seg – og det er jeg glad for.

Gode lille Dusty-gutten

«Dobermynden» Fie

Bølle og Funny – henholdsvi to- og ettåringen lever fremdeles et ubekymret liv som unghester. Dog begynner Bølle å få litt mer krav om dagen, hun skal da rides inn til våren! De deler et kjempebeite med pensjonisten Inex og avlshoppen (nytt av året) Corrine, de to sistnevnte er ikke mine. Så for tiden har jeg kun en hest å ri, og det er Kylian. Vi har vært på masse stevner i år og ligger jevnt på «første uplasserte» Har noen gode resultater med premiering og et par  (spes siste stevne) helt elendige resultater. Vi rir for tiden for Jonas Elvebakk på Solberg. Vi har vært på flere landsstevner og mange distriktsstevner. Vi drar ofte med JJ Salvador, som er en middelshest som også «leier» rom her.

Bølle og Funny

Beitegjengen, Corrine, Bølle, Funny og Inex

Kylian og meg på KM – Tune ridesenter

Av smått så er det fire chinchillaer, Romeo og Julie og Gimlie og Chicco, kaninen Hazzel og katten. Pluss en ukjent antall mus og rotter, som katten stadig kommer trekkende med.

Mao – hvordan kan det være annet enn Dyrelivets Gleder på meg ,o))))))

Ha en fortryllende og solfylt dag der ute!

Dusty og meg fra Mosseutstillingen tidligere i år, hans første. BIM

«Det finnes alltid noe positivt i løpet av dagen, i det minste så falt ikke himmelen ned i dag heller»