Jeg skulle gi markkur til hestene her en dag. Det er alltid like morsomt, og det er da jeg blir minnet på at hester heller ikke er spesielt lure….
Begynte med Salvis.. – hodet høyt opp i været «sånn gjør ikke mamma det» tull Salvis, mamma pleier ikke å gjøre det… Og dessuten så er det JEG som gjør det. Ok, ned med hodet og jeg får trykket inn halve tuben…. «æhhhh, du forgifter meg» tygge, vrenge, tygge, slikke på døren, tygge og skape seg… «æsj æsj æsj» og hodet opp i været igjen «vil ikke mer, mamma er MYE snillere – hun gir meg aldri sånne vonde ting» … ehhh, nei nettopp, akkurat hva jeg just sa… Fikk i han resten og han stod med ryggen til og furtet i så lang tid det tok og hente frem en gulrot… Alt glem og «mmmmm, du er nesten like snill som mamma du….» Yeah right….
Neste var Kylian… – «Gud, hva skal hun – iiiiiik iiiik iiiiik hun skal sikkert slå meg…» Rygge bakover, dunke inn i veggen, nye iiiiik – «Gud det er jo noen bak meg også som stopper meg, de skal sikkert også slå meg» iiiikkkkk – «åhhh nå tar hun tak i grimen min, skal sikkert slå meg … og hun brekker opp munnen min… ÆSJJJ er det den dritten der…. blæhh» «NEI F*CKINGS TAKK, JEG VIL IKKE HA GULROT – TROR DU VIIIIRKELIG AT DU KAN KJØPE MEG????» … «åhhh har du sukkerbiter, bare én…? å tusen takk, jeg fikk jo fire «…
Ferdig med gutta… puhhh – greit å sette seg ned i fem min og sette armene på plass igjen – de blir dratt og røsket i….
Neste er Corrie… på med grime og opp med munnen – hun ser bare på meg… ehhhm, bør jeg bli bekymret? Gir henne halve… venter «Heeei, gi meg hele da… tror du det er så j*vla godt at jeg vil ha det i porsjoner??? – bli FERDIG» Jada Corrie, sorry!! Guleroten ble behørig spyttet ut med et blikk som sa alt…. Dagens vinner er hvertfall Corrie – hun rørte seg ikke av flekken – takk jenta mi, neste gangen tar jeg deg til sist – som en slags premie til meg ;o)
Bølle… hahaha «ikke f*n om jeg skal ha den der» kaste hodet bakover, ørene flatt bakover, rygge og smeller i veggen.. jeg begynner å bli sliten og tar tuben og smekker henne på mulen, to skritt frem og «what did you just do to MEEEE?» grrrrr – ikke redd, bare frekk, leietauet over nakken gjennom grimen STÅ Bølle «ok du væra boss» Flink jente «åhhhh får jeg sukkerbit… ææææææsj smaker jo likt som det ekle du ga meg – snufs, stakkars meg» Furter borte i hjørnet sitt…
Funny… «ohhh ohhh, det skjer noe skummelt – hva HAR HUN I HÅNDEN SIN?… help jeg døøøør… gud hun holder meg fast og tar noe i munnen min…. uuuææææhhhhhhjelp» røsker seg løs, steiler og kaster seg unna – jeg etter og holder henne fast, holder tuben mot munnen hennes en stund og så inn i munnen igjen «hva gjør hun, hva skjer.. hjelp jeg kommer til å døøøøøø…. åh – hvorfor slipper hun? og så får jeg gulrot, smaker rart, men nam nam det er jo alltid godt er det ikke…. Puh endelig ferdig, Funny står fremdeles og tygger fornøyd på gulroten og har enda ikke helt fått med seg at hun har fått markkur…. ehhhh, lur? Eller ikke….
Da jeg kom inn senere, får jeg bare et blikk fra Per «jasså, gitt markkurer i dag» WOW tenker jeg, hvordan visste han det… Skjønte det når jeg så i speilet, markkur oppover armen, i fjeset og over øyet, i håret og egentlig kjentes det også ut som jeg hadde det i øyet, men jeg er ikke helt sikker på det siste siden jeg strengt tatt IKKE vet hvordan det kjennes ut med markkur i øyet….
Godt det er en stund til neste gang!!!
Det er kommet røde bebbiser i Svinndal, fire jenter og fire gutter, jeg fikk lov og komme og se i går når de var fire dager gamle – nwåååååå – sååå søte! Og en av de er mine *smelt* Jeg tok masse bilder OG jeg fikk ta på en ;o) Jeg har aldri vært med så unge valper før og det var en rørende opplevelse. Ble litt trist også fordi det var jo dette Irish skulle få oppleve – jeg er helt sikker på at hun hadde vært en super mamma ;´( Jeg holder på og røre med navn da… det er et O-kull og først tenkte jeg bare på O´Lucky… etter mye frem og tilbake er det nå O´Lucky Irma… Irma til vanlig. Vi kalte ofte Irish for det, dessuten så fant jeg ut i går at IRis og wilMA gir IRMA. Så kanskje det blir det ;o)) Gleder meg veldig til å følge kullet frem til de er gamle nok til å flytte ut (åtte uker, datoen er 30.12 :o) Og ja, jeg vet, jeg er sikkert dum i hodet som skal prøve meg på den rasen igjen… Hehe, men til tross for at jeg har mistet tre sånne pga sykdom og feil sammensatt kropp, så klarer jeg ikke la være. Doguen har mentalitet som oser av glede og godhet – de er morsome, lekne og voldsomme… Når de drikker så er det slim og vann utover hele gulvet, når de løper så har de så store kjefter så lepper og rynker blafrer i alle retninger – og de er fantastikse. Glede seg!!!!
Fantastisk søte
Link til hele albumet HER
Jeg ønsker meg flere timer i døgnet, det har jeg alltid gjort, men nå har jeg funnet ut at om bare jeg i hele verden fikk 3-4 timer ekstra pr dag, så ville jeg klare å komme ajour. Særlig nå om dagene. Jeg er litt sliten og trøtt, jeg møkker, rir, rydder, forer, fyller vann, forer igjen, rir igjen, rydder litt til (men roter mest) Jeg er sliten i kroppen, i hodet og i beina… men ikke i viljen, jeg vil ri masse og jeg vil få til alt. Akkurat det har kostet meg dyrt tidligere. Jeg har litt vondt for å gjøre noe halvveis, så jeg er superflink og gjør alt – og det har bla kostet meg to turer i den berømte veggen. Den første gangen var det alvorlig slitsomt – det tok laaaang tid før jeg kom meg på beina og jeg var borte fra jobben i over et år. Men fikk god hjelp av en psyko jeg kjenner og legen min. Så begynte jeg og jobbe igjen og fikk da vist at jeg hadde en læringsevne som en mygg… det tok ikke så lang tid før jeg jammen traff veggen igjen – like hardt, men kanskje ikke like vondt, siden jeg hadde fått litt erfaring ;o) Nå skal det også sies at det var en del andre aspekter inne i bildet, såsom sykdom i veldig nær familie, samt andre personlige ting. Enda jobber jeg ikke «ute» … jeg er en av de som «bare går hjemme» hva nå det egentlig betyr. Jeg hadde kortere dager når jeg jobbet en jeg har nå… Jeg har fått litt skrekken for å møte flere vegger, så vi får se hvordan det blir med tid og stunder. Foreløpig er jeg hjemme og koser meg med det og prøver og ikke være så flink hele tiden. Så når jeg lar det være litt kaos så er jeg egentlig veldig flink for meg selv ;o)))) Men flere timer i døgnet hadde gjort seg bra! Har masse bilder som venter på redigering, ting som skulle vært gjort. Hunder som bør trenes hver dag, unghester som bør trenes hver dag, venner som følges opp, hus som skulle vært strøkent (siden jeg «bare» går hjemme), maten burde vært på bordet hver dag når Per kommer fra jobb (ikke hans krav, mine) kontoret mitt oppe burde vært ferdig nå, plantene burde fått mere stell, akvariene burde vært renset, boksene malt, gjerdene fikset osv osv osv… puh – men så var det det at det er faktisk ikke flere timer i døgnet. Jeg bruker allerede mange av de som allerede er…. må sove litt nå og da. Jeg har lyst å dra på flere utstillinger, stevner og treninger – vil gjerne gå på kino en gang i blandt, siste jeg var på var premieren på den tredje Pirates of the Caribbean… jeg tror det er en stund siden ;o) Meeen, man kan ikke få alt – og jeg er heldig og har veldig mye!
Nok prat, nå skal jeg gå og møkke, longere Salvis (jeg har vært syk et par dager nå og orker ikke å ri enda) gjøre i stand til midt- og kveldsfor og glede meg over at Stinebestisen kommer hjem fra Tenerife i kveld.
«Det er aldri for sent å gjøre valg, men før eller siden bør du gjøre det – hvis ikke vil du til slutt finne ut at du sitter på en karusell som andre styrer»
AgS Foto og Hund 