… å børste støvet av bloggen igjen.

I disse tider så har de fleste god tid … jeg har omtrent sånn tid jeg alltid har hatt. Faktisk litt bedre tid enn før, iom det er dårlig med utstillinger. Så jeg kjører mindre bil, bruker mindre penger på diesel, bommer, utstillinger og evt sløyfer 😀 Og likevel er jeg stort sett blakk – merkelig.

Jeg er heldig, jeg har stort sett noe å drive med hele tiden. Jeg bor i skogkanten, trener mine hunder hjemme når det er restriksjoner, og på klubben til IØHK som er bare 15 min å kjøre til. Jeg har en jeg går tur med flere ganger i uken sammen med Emmy (hun er turhund og Uro treningshund – og Ymse det som faller seg den dagen) og har mer eller mindre daglig kontakt med mine barn og barnebarn. Jeg har en mann som fremdeles kan/må dra på jobb og tingene er omtrent som vanlig.

Det uvanlige for mitt vedkommende er at jeg har begynt å trene bruks med alt hva det innebærer. Jeg trener lydighet, såsom lineføring, fri ved foten, dekk fra holdt, sitt og bli, stå under marsj, innkalling, startet på første delen av fremadsending, hopp over hinder (veldig lavt da hun bare er 11 måneder), apport, feltsøk og spor. Det var vel alt tror jeg – for nå. Vi har også brukt mye tid på å lære og leke med ball og kong. Og hun jeg trener med er Uro (Consethas Askepott) som er en Bordeaux dogge født her i april 2020. Altså fra Ymses andre og siste kull. I starten satt jeg rasebegrensninger for hva jeg kunne få til med henne, men det har jeg sluttet med. Hun kan få til mye – jeg må bare lære henne det. Hun tar ting lett, har mye driv, er kanonfin å trene med – og et helvete å ha i hus. Hun vil utfordre sin mor og ha hevd på plassen rundt og ved meg. Så vi har litt regler inne i huset. Og det fungerer. Ute er det sjelden noen problemer. Da leker mor og datter fint sammen. Emmy driter i de begge og holder seg for seg selv. Og blir det bråk, ja da pakker hun sekken og går og legger seg i sengen min.
Hun sover nemlig fortsatt hos meg, og det har hun ikke tenkt å endre på…
Det at hun ligger hos meg har en forhistorie og for å gjøre den kort så ble hun operert noe alvorlig da hun var fem måneder, og da hun kom hjem måtte hun ha 24t tilsyn så da ble det sånn. Da hun etterhvert var frisk og rask igjen, så syntes hun ikke at hun trengte å gå ut av sengen så da ble hun da.

En annen ting jeg bruker tid på er bilder… jeg tar bilder, sorterer, rydder og redigerer. Det siste året har jeg klart å få system i rotet. Jeg har bildekataloger med redigerte bilder fra 2001 til i dag. Den er på 400 GB… og så har jeg masterfiler fra 2004 til i dag (dessverre med noen hull) og den er på 1 TB! Så det har vært en formidabel ryddejobb. Men veldig artig. Jeg har funnet maaaaange bilder jeg ikke husket. I tillegg så har jeg begynt å konvertere alle negativene mine til bilder. Der er de eldste jeg har funnet fra rundt 1986-7 Morsomt å få frem bilder man har glemt, og gøy å ha fått nok kunnskap til å kunne gjøre de fine igjen.

Jeg har også fått to nye interesser. Det ene er å bake, særlig gjærbakst. Har alltid brød og kanelboller og vanlige boller i fryseren. Per syntes det er helt ok. Det hender jeg trår til med en sjokoladekake eller lignende også, Per liker det og …
Takket være min ene datter, Marthe, så har jeg også fått mer sans for å lage mat fra bunnen av som det så fint heter. I mitt tilfelle betyr det at det er sjelden det brukes poser av noen slag her, untatt sauser. Og skal vi ha feks grønnsaksuppe, så er det fra ferske grønnsaker – det smaker så mye bedre. Den andre nye interessen er planter – grønne stueplanter. Så nå har vi rundt 60 grønne planter her – og det er veldig gøy. Men jeg prøver å ha skyggelapper når jeg går på plantesentere, hvis ikke så har jeg veldig fort med meg flere hjem – og vi har vel strengt tatt ikke plass til å så mange flere…. sier Per – jeg tror kanskje det er plass til noen til jeg da.

• 

• 

Så livet tusler og går sin gang, og jeg tenkte jeg skulle skrive litt igjen – siden jeg egentlig liker det godt også. Og siden det antagelig er lite interessant å følge mine daglige gjøremål, så blir det vel litt om hvordan treningen med Uro går og en del bildeinnlegg av litt av alt. Og kanskje en oppskrift eller to hvis det faller seg sånn.

Og så er det helt frivillig å lese – det er det beste av alt.

AG