Emmy 22 uker – jeg er veldig glad det var akkurat DEN vetrinæren på jobb da ..

I dag skal jeg slå et lite slag for vetrinærstanden. Jeg skal overhodet ikke henge ut noen, bare dele litt tanker …

Jeg har jo som kjent hatt hunder, og inntil for to år siden, hest i alle år. Det betyr også at jeg har truffet en del vetrinærer i mitt liv… Supervetrinærer (to som har turt å tenke så til de grader utenfor boksen, og reddet to hundeliv mot alle odds….), meget gode vetrinærer, gode vetrinærer, velmenende vetrinærer, halvdårlige vetrinærerer og helt ræva dårlige vetrinærer .. og jeg husker de aller fleste. Jeg har hatt hunder og hester på dagpost, korte innleggelser, lange innleggelser og vet ett tilfelle en innleggelse den ikke kom hjem fra 😦

Felles for de alle (håper jeg) er at de har en visjon om å være så gode vetrinærer som mulig. Og at det de gjør, selv om det noen ganger kan bli feil – var ment til å være bra. Jeg håper og tror det. De trenger ikke være så flink med meg, men jeg skulle ønske de alle så på meg som en ressurs, siden jeg har kjent dyret lenger enn de… og vet ting de ikke vet. Noen ganger så får man følelsen at man bare er til plunder og heft, andre ganger så ønsker de virkelig at du er der sammen med dyret ditt så mye som mulig.

Et eksempel på vetrinær som gir tillitt.. Hugo ble påkjørt av en trailer, vetrinæren valgt å prøve å redde både han og beinet hans (det er ikke mange som hadde tatt de avgjørelsene han gjorde den natten, that´s for sure) OG han hadde tillitt nok til meg til å ta meg av det daglige sårstellet hans. Jeg klippet død hud, skiftet bandasjer og stelte sår i tre kvarter HVER dag i nesten tre måneder …. Legger ut bildelink, for det kan være at noen opplever bildene som støtende – det er åpne sår og hud i oppløsning
HUGO – DET NYTTER

Det er vetrinærer som doper ned hunden og trekker en tann hvis det trengs, og så har du vetrinærer som sender deg til hundetannklinikker hvor de legges i narkose med anestesileger og kjører full pakke til … full pris! Jeg har lært meg til å velge den vetrinæren som passer til det som feiler dyret mitt. Og tenk, veldig ofte så VET jeg hva som feileren den FØR den er undersøkt av vetrinæren. Så det er ikke så vanskelig. Jeg bruker ett sted til det meste fra vaksinering, røntgen, normale ting osv., det er en voksen fornuftig vetrinær med STOR erfaring og edrulige priser. Så har jeg en av de store aktørene om det gjelder alvorligere ting som øyne/hjerte/nyrer osv .. jeg har to slike steder jeg bruker og jeg har kjente på begge steder, så lett å få oppdateringer. Og om det, verst av alt, gjelder en avlivning så har jeg helst bare EN jeg vil dra til, en vetrinær som også har blitt en venn, og som lar meg få bestemme helt og holdent hvordan ting skal gjøres for akkurat DEN hunden. Jeg har hatt alt fra å sitte på gulvet inne sammen med vetrinæren til å sitte i bilen og gi den første sprøyten selv… Ingen hunder er like. Noen er reddere enn andre, noen orker du bare ikke å ta inne på et kaldt gulv og noen får du ikke ut av bilen i det hele tatt.

En annen ting er kampen med forsikring og vetrinærpriser, hva kom først pleier jeg å tenke – høna eller egget 😛 … Det som er helt sikkert, er at det koster flesk både forsikring og vetrinærer. Og jeg har opplevd to ganger at vetrinær har endret regningen til en lavere pris fordi jeg ikke hadde mer igjen på forsikringen på det dyret. Og det bare understøtter min teori om at det er to prise i bransjen, en for de med forsikring og en for de uten… Men for all del – det brukes helt sikkert skjønn her også, men det viser HVOR MYE vetrinærene har å gå på … Den ene av to regninger jeg refererer til her gjaldt en hest, og det ble slått av nesten kr 10000 når jeg sa at det ikke var mer forsikring på den… og det er j*vla mye.

Så det er lov å bruk hodet når du velger vetrinær, du MÅ ikke betale skjorta for alt. Nedenstående link er fra -15, men den viser godt prisforskjellene. Her er det mange penger å spare.

Se oversikten – VG har prissjekket dyreklinikker over hele landet: Spar 9000 på å velge riktig veterinær

Tilbake til at alle vetrinærer forhåpentligvis har en god tanke bak det de gjør, så skal det ikke stikkes under en stol at man kan begynne å lure noen ganger … om de prøver å presse på deg ting fordi DE ønsker å forske litt – for dine penger. Jeg har vet et par anledninger lurt på hva jeg driver med etter at jeg har snakket med gjeldende vetrinær og sagt ja til ting som jeg absolutt ikke skulle. Fordi vetrinær har ment at det KAN kanskje gå … Det KAN hende den blir frisk om vi gjør dette… OG DU FÅR IKKE IGJEN forsikringspenger om vi ikke prøver dette FØRST … for da kan jeg ikke si at man avliver av dyrevernshensyn (særlig på hest er de rå på dette .. men igjen, forsikring og vetrinær – same same – vanskelige saker) Så er man usikker da, og tror at vetrinæren vet best, og sier ja til ting man ikke vil – fordi hvis ikke så føler man at man ikke gjør det man kan for å redde dyret sitt. Vel, den tiden er over, jeg gjør det ikke mer. Om jeg så taper livsforsikringen så utsetter jeg ikke dyret mitt for mer lidelse enn strengt tatt nødvendig .. og hvertall IKKE om vetrinær overhode ikke er sikker. Jeg sier kvalitet frem for kvantitet, jeg avliver heller tre måneder for tidlige enn en dag for sent. Jeg har nemlig avlivet en dag for sent og gjør det aldri igjen. Det er vår forbannet plikt å bruke mulighetene når det trengs. Dyr lider i stillhet (selvom om de både spiser og logrer) den har bare oss til å passe på seg – det er vårt ansvar at den ikke lider unødig.

Sikkert mange som er uenig i meg på dette, men jeg har feks SETT på nært hold hva kreftbehandling gjør med mennesker, hvor mye smertestillende som gikk med og jeg skal ALDRI utsette ett dyr for det samme. Jeg har blitt skrudd sammen selv og vet hvor jævla vondt det gjør, og jeg kjenner det hver dag fremdeles. Jeg har også skrudd sammen en hund som ikke ble bra og lot det gå alt for lenge fordi man bare skulle prøve noe nytt og noe nytt og noe nytt … og det skjer ikke igjen. Prognosen må være meget god før jeg vurderer dette igjen. Når vi avliver et dyr så vet ikke de det – det er vi som blir lei oss, og jo lenger vi holder syke dyr i gang jo større er egentlig egoismen vår. Jeg snakker da selvfølgelig ikke om all sykdom, mye kan og skal behandles, og alle tar selvfølgelig sine valg – jeg deler kun mine nå. Men jeg vil at folk skal være bevisst på valgene de gjør. Hvis du setter i gang radikale behandlinger, sett deg også inn i HVA det gjør med dyret ditt, ikke bare si «redd den – for JEG kan ikke leve uten den» … Jeg pleier selv å si «ingen kostnadsbegrensning, men en klar etisk begrensning»

Fra «sykestuen» jeg hadde hjemme med Hugo… og fremdeles, stor takk til Oslo Kommunes hjemmesykepleietjenest som lot meg få handle gjennom deres avtaler den gangen. Det sparte meg for mange tusen kroner… For Dusty var senior og da dekket ikke forsikringen med enn verdien på han, den gangen (-08) var det kr 8000,-. Hele greia kom på mange ti-talls tusen kroner … Vi sluttet å telle etter 30… og det var totally worth it.