Jeg har fått meg ny trener på hestefronten. Jonas Elvebakk som driver Triumph Dressage sammen med Lars G. Lindø. Og Kylian og jeg lærer ENORMT mye. I starten (og noen ganger ellers.. hahaha) følte jeg meg som en totalt newbe som aldri hadde gjort noe annet en å ri på tur… og knapt nok det. Jeg klarte ikke å koordinere meg eller hest, klarte ikke å holde tøylene like lange en gang, humpet rundt og følte meg totalt ute å kjøre… Jeg skjønte ikke hvordan jeg hadde klart å ri et stevne før ;o) Men takk til Jonas som endelig har fått meg til og få til det feks Stine og Line har forsøkt å si til meg hele tiden; få Kylian FREM og hold i utvendig tøyle!!!! Yes, thank you very much – det virker! Fra sist torsdag til i går, har jeg hatt tre timer med han, og stigningen har vært som en dot.com aksjekurs i de gode 80-90 årene ;o) Og jeg gruer meg til cracket kommer… hehe. Neida, jeg tror på at hest er som hund, OG alt annet – noen steg frem og noen steg tilbake. Men alltid flest frem.

Jeg tenker meg alltid all utvikling som en trapp. Har jeg kommet godt inn på trinnet så står jeg støtt… og flatt! Blir kjedelig etterhvert, trygt er godt – men ikke særlig spennende. Så når man begynner å klatre opp på neste trinn så er det (og bør være) slitsomt. Man må utfordre seg selv såpass at det koster litt? Du klatrer i trappetrinnet, sklir litt ned, tar tak og drar deg opp igjen, glipper nesten, noen ganger lurer du på om du orker – også plutselig… så er du fanden ta oppe på neste trinn.. Seff kan du skli med helen bakover igjen, men det skal mye til om du detter helt ned. Så sant du ikke har jukset deg til resultatet da ;o))) Men det er jo en HELT ANNEN sak.

Ca som dette…. føles det.

Jeg har holdt på en stund med et trinn nå… Ikke fått skikkelig feste, men klart og dra meg opp såpass at jeg nesten har sett over kanten… Men nu… Nu er vi oppe på trinnet gitt. Gjorde en kraftanstrengelse på søndag, og i går var vi helt oppe. Jihhaaaaa. Vi jobbet i galopp med traverer, versader, samlinger og bytter. Og etter litt kål (som oftest fra meg, men Kylian er ikke vond å be han heller da…. ) så satt den!!! Kylian og jeg var ÈN ekvipage som jobbet likt… dødskult. Takk for den Jonas – takk for at du holder ut at jeg rir feil vei, motstiller, spenner meg, drar i tøylene og har innaktive sjenkler. Du spretter opp og hopper og løper rundt på banen for å vise, og gir ikke opp! Og vi skal videre. Men først må vi være på det nye trinnet vårt så lenge at vi både blir ferdig med å gli litt bakover og til det blir litt kjedelig. Her skal det jobbes mot middels til våren. Snakk om å være inspirert om dagen!!!

Kylian under Jonas for et par måneder siden

Og i ettermiddag, nærmere bestemt kl 17, skal jeg opp på Solberg som har åpen dag hvor både elever og Jonas skal ri! Også har Lars lovet både kaffe og kaker. Og da kommer jeg se… og kameraet blir med.

Ha en strålende dag og fortsette og klatre da dere.

«Det er mye som ikke er riktig, men det er jammen mye bra også – og jeg tror jeg velger det siste»