Vi har hatt en fin treningsøkt, Dusty, Fie og jeg. På morgenen – etter at hestene er satt ut og før frokost. Har hatt en liten pause på et par uker pga Fies løpetid blandt mye annet. Har også hatt en pause på lydighetstrening pga «manglende evne» (haha fint uttrykk) på å kunne konsentrere seg – eller hva DUSTY???? Så vi har jobbet med det i stedet. Sitt, vente – se på meg …. WEEE FLINK DU ER DUSTY!!! Sikkert 1000 ganger… og nå begynner han å skjønne det – puh. Også har han lært å snappe godbit i luften.

Dusty er på «på plass» både ved foten og nå (JIPPI – endelig) med i lineføringen. Med 90% kontakt, 80% rette sitter og 75% godkjente vendinger og 100% avsluttning med sitt ved fot igjen….. Begynte også på dekken – og den er i god gang alt siden vi har «legg deg» inne. Men «legg deg» trenger ikke være så rask som «dekk» seff. Hadde to økter på han. Avlsuttet den første med en «på plass» og ros og avslutt med en gang han hadde rett sitt og kontakt. Og det hadde han på andre forsøk. Den første var bare litt skjev. Andre økten avsluttet vi med «fri ved fot» og avsluttet midt i en perle av en fri ved fot og 8-9 skritt med fullkontakt og helt rett hund!!! Mammas gutt det tenker jeg.

Fie har jeg ikke trent noe særlig med annet en kontakt og sitt – og også hun har lært å snappe godbit i luften. Hun var engstlig når hun kom og så gikk hun inn i sin første løpetid. Men nå har vi begynt. Hun er sær som fa*n, men når du først får henne attention, da følger hun med. Sitt kan hun jo, og jeg gikk inntil flere ganger og så «sitt – på plass» og etter en kort stund cachet hun den. Flinka. Lekte litt og tok en kort runde til. På den tiden skjønte hun at det lønte seg å ha kontakt OG at det ikke ble noe godis før hun satt rett. Kul dame – tror hun vil bli et råskinn til å trene.

Det er så mange der ute som burde ha trent hundene sine mye mer… ikke nødvendigvis til konkurranse eller godkjente redningshunder, Ipo osv, men hvertfall et snev av hverdagslydighet. DA hadde det vært mye bra hundehold da.

Så tenker du kanskje – neeeei, det går ikke med min rase, den kan ikke lære noe… TULL sier jeg da. Jeg har flere gode eksempler på det. Feks min venninne Bente som har en Boerboel som heter Ilunga, kalles noe så klissete som Nurket… hehe. Hun er i kl 3 nå med denne mastiffen, som er en rase mange mener «ikke kan trenes» Men joda (klissete) Nurk er et råskinn han, fordi min venninne har vært såå tålmodig OG målrettet OG har et treningsnettverk rundt seg som sparker henne i gang om hun skulle miste motivasjonen. Det er rett og slett fabelaktig å få en slik hund opp i de klassene hun er nå. Og selvom det kun kanskje er noe få som er utstyrt med den egenskapen Bente har, så viser det hvertfall at det burde være fullt mulig å lære samme type (og tilsvarende «går ikke å trene») hunder vanlig husdressur. Kan ikke = gidder ikke!

Ilunga med apporten «jeeeeeeg kommmmmmmer nåååååå mammmmma»

Har selv hatt Bordeaux Dogue, Irish (mitt høyt savnede elskede hjertegull) som gikk både lydighet og gjorde apport. Lenger kom vi dessverre ikke fordi hun ble syk og forlot meg mange år før tiden. Nei, det gikk ikke fort og repetisjonene var mange, men hun tok det og hun syntes det var utrolig morro. Hun tøffet avgårde i sitt tempo og hun lærte!

Irish i fin flyt med apporten

Sånn kontakt liker vi

Selvfølgelig kan man forsøke å banke lærdom inn i bikkja, dessverre mange eksempler på det – har florert en del på facebook i det siste, orker ikke linke til de – det er bare fælt. Det er treningsGLEDE vi vil ha – en hund som elsker å jobbe for mor eller far, fordi det er det artigste den kan tenke seg.

Dette er ekte treningsglede, Hugo elsket tennisballer, men han ville også fortsette å bære apporten – «jeg tar begge»

Så gå nå ut og tren bikkja da – og ha en god dag.