I går morges var Kaos helt fin i farta, han hoppet rundt, stjal godbiter og lekte med Irish, han hostet litt enda, men ikke noe voldsomt. Så hadde vi besøk og han lå i buret sitt på gjesterommet et par-tre timer. Da jeg gikk for å hente han var han dødssyk. 40 i feber, kunne nesten ikke puste og klarte nesten ikke å gå. Vi kjørte rett til vetten på Jeløya med han og på vegen kastet han veldig opp i bilen også. Vel fremme ble min mistanke bekreftet, kraftig lungebetennelse og røntgenbilder viste mye fortetninger i lungene. Han ble satt på kortison, antibiotika og drypp. Det var IKKE noe hyggelig og dra fra han der…. Men snille vetrinær Marianne ringte kl. 22 på kvelden bare for å fortelle meg at han hadde løftet opp hodet når hun var inne og sjekket han.
Var der på besøk i dag, da hadde feberen gått ned, men han lå og hostet opp masse blodblandet slim hele tiden. Og han løftet på hodet og logret et par ganger når han så oss, og det resulterte i mere hoste. Han ble stresset når vi var der, så vi kommer ikke til å dra dit mer før vi får beskjed. Så selvom jeg skal dit med Hugo på kontroll på mandag er det ikke sikkert jeg går inn til han. Vi hadde tatt med oss Irish også, iom at hun fremdeles er snørrete, så for sikkerhets skld ble hun satt på en fem-dagers antibiotikakur. Men vetrinæren hadde ikke ofte vært borte i en så akutt lungebetennelse som kom så fort. Jeg har også snakket med henne nå i eftermiddag, og tilstanden var uforandret. Det er både bra og ikke bra. Hvis han ikke blir bedre, så vil de vurdere å ta en lungeskylling av han, både for å sjekke cellene i infekjsonen og for å gjøre det lettere for han. Det er helt uvisst hvordan det vil gå. Men jeg må jo belge å være positiv selvom det føles litt vanskelig akkurat nå.
Så kryss fingrer og alt for Kaos – jeg vil så gjerne ha han hjem igjen.
AgS Foto og Hund 