I dag har vi fått en egen elg-familie i hagen ;o) På morgenen var det tre elger i hagen vår, så nå skjønner jeg hvor det har blitt av alle gråpærene og eplene våre ;o)))

Bildene sier sitt!!!

Nå går det unna i et forrykende tempo ;o) På mandag var jeg hos Petter igjen med Al, da var det meningen at han skulle få sko på beina igjen, men Petter syntes ikke det var tørt nok, og ville vente. På tirsdag dro Per og jeg til Tof´s hesteutstyr i Vestby og kjøpte Easyboots, så han kunne stå ute selvom det var vått. Men Al var lei av hovstell som gjør vondt og var skikkelig kranglete og dust med meg i boksen – så nå føler jeg meg mørbanket og er litt gul og blå. Snakket igjen med Petter, og ble enig med at om å ta han inn på vethøyskolen og skjekke med en vett der om hva han syntes. Vett syntes også at det burde være tørrere i strålefurene, så vi ble enige om at han skulle bli stående på høyskolen til det var tørt, så slaøpp jeg og ta livet av meg ;o) Så jeg får han hjem enten på lørdag eller på tirsdag. Og da er han ferdig skodd med plater og ikke noe mere hovstell før neste skoing ;o) – juhu.

Lørdag 4 var jeg besøkte Unik, ellers så tok jeg det med ro… ehhh tror jeg. Siste kvelden med Marthe før hun drar "hjem" Pakket og gjort i stand til utstillingen i morgen. 

Nå skjer det litt over alt. Moren min ligger på sykehuset med lungebetennelse og urytme i hjertet, Unik er på veterinærhøyskolen på tredje dagen pga en allergisk reaskjon på sprøytingen i kodene sine og Al står med tre hovbandasjer pga ture stråler. Alt det døde vevet er nå skåret vekk og derfor står han med jodpadder og hovbandasjer. Stakkars alle sammen. Og litt stakkars meg som kan kjenne at jeg blir litt sliten innimellom ;o) Men alt går. Det vanskeligste har vært Al, for jeg skifter hovbandasjene selv, og første gangen jeg skulle gjøre det, så var han ikke dopet. Og det gikk OVERGODET IKKE. Han dro nesten armen min ut av ledd – og jeg er støl og har vondt etter rykkingen hans enda. Så jeg stod der med en hest som blødde fra strålen, uten mulighet til å klare og få på han bandasjen igjen. Og hver gang jeg prøvde å ta opp hoven han ble han bare kjempesur og sparket med beinet (ikke etter meg da, men jeg hadde overhode ingen sjangse til å holde det) Fikk nummer av Petter til Kathrine, en vetrinær på Knappstad, og hun var grei og kom i 21.00 tiden, og vi fikk gjort det som skulle gjøres. Og hun kom også på onsdag, og i dag var Ole Jørgen her, og han kommer igjen til søndag også ;o)